Forskjell mellom versjoner av «Torshovteatret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Torshovteatret''' i [[Soria Moria-bygget]], [[Vogts gate]] 64 på Torshov, åpnet 1977 som Oslos første bydelsscene og er underlagt [[Nationaltheatret]]. Det ble innredet i rommet over kinosalen som landets førte arenateater, med en sirkelrund scene omgitt av 130–200 sitteplasser. Teatret har et roterende ensemble fra Nationaltheatret og ledes av en komité av skuespillere som utnevnes for to år av gangen. | + | '''Torshovteatret''' i [[Soria Moria-bygget]], [[Vogts gate]] 64 på Torshov, åpnet 1977 som Oslos første bydelsscene og er underlagt [[Nationaltheatret]]. Det ble innredet i rommet over kinosalen som landets førte arenateater, med en sirkelrund scene omgitt av 130–200 sitteplasser. Teatret har et roterende ensemble fra Nationaltheatret og ledes av en komité av skuespillere som utnevnes for to år av gangen. |
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | Torshovteatret ble innviet 17. september 1977 med urpremieren på Tor Edvin Dahls skuespill «Lever du’a, Karlsen?», som var skrevet til åpningen. Stykket hadde handlingen lagt til [[Torshov (strøk)|Torshov]], og hadde Espen Skjønberg i hovedrollen. Dahl skrev også stykket «Mord på Torshov», som fikk urpremiere 14. februar 1980. De første sesongene ble teatret ledet kollektivt av skuespillere og teknisk personale ved allmannamøter. På repertoaret stod gjerne det 20. århundres radikale dramatikere som Alfred Jarry og | + | Torshovteatret ble innviet 17. september 1977 med urpremieren på Tor Edvin Dahls skuespill «Lever du’a, Karlsen?», som var skrevet til åpningen. Stykket hadde handlingen lagt til [[Torshov (strøk)|Torshov]], og hadde Espen Skjønberg i hovedrollen. Dahl skrev også stykket «Mord på Torshov», som fikk urpremiere 14. februar 1980. De første sesongene ble teatret ledet kollektivt av skuespillere og teknisk personale ved allmannamøter. På repertoaret stod gjerne det 20. århundres radikale dramatikere som Alfred Jarry og Bertolt Brecht foruten norske stykker. I 1982 ble Stein Winge teatersjef. I hans tid kom det første Ibsen-stykket i form av «Et dukkehjem» i 1983 og deretter William Shakespeares «Johan uten land» og «Richard 2» i sesongen 1983–1984. Torshovteatret ble stengt etter økonomiske nedskjæringer i 1992, men gjenåpnet i 1993. Repertoaret har siden vært svært bredt, med klassikerne, samtidsstykker og musikkteater. Komiteer av skuespillere har i senere år stått for den kunstneriske ledelsen, blant annet under titler som Komilab og Musikklab. |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
| + | |||
| + | {{#coordinates:primary|59.93615018793107|10.765668153762817|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 25. mar. 2021 kl. 18:02
Torshovteatret i Soria Moria-bygget, Vogts gate 64 på Torshov, åpnet 1977 som Oslos første bydelsscene og er underlagt Nationaltheatret. Det ble innredet i rommet over kinosalen som landets førte arenateater, med en sirkelrund scene omgitt av 130–200 sitteplasser. Teatret har et roterende ensemble fra Nationaltheatret og ledes av en komité av skuespillere som utnevnes for to år av gangen.
Historikk
Torshovteatret ble innviet 17. september 1977 med urpremieren på Tor Edvin Dahls skuespill «Lever du’a, Karlsen?», som var skrevet til åpningen. Stykket hadde handlingen lagt til Torshov, og hadde Espen Skjønberg i hovedrollen. Dahl skrev også stykket «Mord på Torshov», som fikk urpremiere 14. februar 1980. De første sesongene ble teatret ledet kollektivt av skuespillere og teknisk personale ved allmannamøter. På repertoaret stod gjerne det 20. århundres radikale dramatikere som Alfred Jarry og Bertolt Brecht foruten norske stykker. I 1982 ble Stein Winge teatersjef. I hans tid kom det første Ibsen-stykket i form av «Et dukkehjem» i 1983 og deretter William Shakespeares «Johan uten land» og «Richard 2» i sesongen 1983–1984. Torshovteatret ble stengt etter økonomiske nedskjæringer i 1992, men gjenåpnet i 1993. Repertoaret har siden vært svært bredt, med klassikerne, samtidsstykker og musikkteater. Komiteer av skuespillere har i senere år stått for den kunstneriske ledelsen, blant annet under titler som Komilab og Musikklab.