Forskjell mellom versjoner av «Studioteatret»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Studioteatret,''' teater 1945–1951, holdt til først i [[Søilen teater|Søilen Teater]] ([[Keysers gate]] 1) og deretter i [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] ([[Karl Johans gate]] 35). Studioteatret hadde bakgrunn i den hemmelige private teatervirksomheten under okkupasjonen da teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert. Det var et privat, idealistisk foretagende hvor en rekke enkeltpersoner ga bidrag til opprettelse og drift. Teatret hadde som målsetning å arbeide etter Konstantin Stanislavskijs prinsipper. Repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk. | + | '''Studioteatret,''' teater 1945–1951, holdt til først i [[Søilen teater|Søilen Teater]] ([[Keysers gate]] 1) og deretter i [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] ([[Karl Johans gate]] 35). Studioteatret hadde bakgrunn i den hemmelige private teatervirksomheten under okkupasjonen da det offentlige teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert. Det var et privat, idealistisk foretagende hvor en rekke enkeltpersoner ga bidrag til opprettelse og drift. Teatret hadde som målsetning å arbeide etter Konstantin Stanislavskijs prinsipper. Repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk. |
| − | Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i [[Casino]]. Den 15. oktober samme år åpnet teatret i Søilen Teater med skuespillet «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Etter én sesong flyttet man til Carl Johan Teatret, hvor teatret hadde tilhold 1946–1950. Claes Gill var teatersjef 1945–1946. Han ble avløst av Gunnar Olram 1946–1951. Studioteatret knyttet til seg mange unge talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen. | + | Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i det som under okkupasjonen hadde vært [[Deutsches Theater]] (tidligere [[Casino Teater]]). Den 15. oktober samme år åpnet teatret i Søilen Teater med skuespillet «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Etter én sesong flyttet man til Carl Johan Teatret, hvor teatret hadde tilhold 1946–1950. |
| + | |||
| + | Claes Gill var teatersjef 1945–1946. Han ble avløst av Gunnar Olram 1946–1951. Studioteatret knyttet til seg mange unge talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen. | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Nåværende revisjon fra 8. feb. 2020 kl. 00:33
Studioteatret, teater 1945–1951, holdt til først i Søilen Teater (Keysers gate 1) og deretter i Carl Johan Teatret (Karl Johans gate 35). Studioteatret hadde bakgrunn i den hemmelige private teatervirksomheten under okkupasjonen da det offentlige teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert. Det var et privat, idealistisk foretagende hvor en rekke enkeltpersoner ga bidrag til opprettelse og drift. Teatret hadde som målsetning å arbeide etter Konstantin Stanislavskijs prinsipper. Repertoaret inneholdt blant annet ny amerikansk og fransk dramatikk.
Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i det som under okkupasjonen hadde vært Deutsches Theater (tidligere Casino Teater). Den 15. oktober samme år åpnet teatret i Søilen Teater med skuespillet «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Etter én sesong flyttet man til Carl Johan Teatret, hvor teatret hadde tilhold 1946–1950.
Claes Gill var teatersjef 1945–1946. Han ble avløst av Gunnar Olram 1946–1951. Studioteatret knyttet til seg mange unge talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen.