Forskjell mellom versjoner av «Byarkivet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 6: | Linje 6: | ||
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
− | Det opprinnelig kommunearkivet i Oslo vokste ut av det gamle rådstuearkivet eller magistratens arkiv. I 1880-årene ble det tatt initiativer til en nyordning av kommunes arkivvesen, men først 1904 ble nye lokaler innredet i den gamle Frimurerlogen. Fra 1914 ble det ansatt en egen kommunearkivar, og fra samme tid regnes kommunearkivet som en egen institusjon. Kommunearkivet hadde 1940–99 ekspedisjon og lesesal i [[Rådhuset|Rådhusets]] østre tårn. Institusjonen ble omorganisert 1992 og endret navn til Oslo byarkiv; nåværende navn fra 1999. Fra samme år har Byarkivet nye lokaler i Maridalsveien. Byarkivet utgav tidligere tidsskriftet | + | Det opprinnelig kommunearkivet i Oslo vokste ut av det gamle rådstuearkivet eller magistratens arkiv. I 1880-årene ble det tatt initiativer til en nyordning av kommunes arkivvesen, men først 1904 ble nye lokaler innredet i den gamle Frimurerlogen. Fra 1914 ble det ansatt en egen kommunearkivar, og fra samme tid regnes kommunearkivet som en egen institusjon. Kommunearkivet hadde 1940–99 ekspedisjon og lesesal i [[Rådhuset|Rådhusets]] østre tårn. Institusjonen ble omorganisert 1992 og endret navn til Oslo byarkiv; nåværende navn fra 1999. Fra samme år har Byarkivet nye lokaler i Maridalsveien. Byarkivet utgav tidligere tidsskriftet [[Tobias]], nå som årbok. |
[[Category:Kommunale etater]] | [[Category:Kommunale etater]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9210978|10.7516996|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9210978|10.7516996|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Nåværende revisjon fra 5. apr. 2021 kl. 15:23
Byarkivet, Maridalsveien 3, Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Etaten er faglig myndighet for kommunens samlede arkivvirksomhet og oppbevarer kommunalt arkivmateriale. Byarkivet har ansvaret for at arkivmaterialet blir gjort tilgjengelig for ulike grupper av brukere. Formelt er Byarkivet en avdeling under Kulturetaten.
Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet 17 000 hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca. 600 000 fotografier. En stor del av bildene ble 2010 gjort fritt tilgjengelig på nettet (oslobilder.no). I 2017 ble også en rekke Oslo-filmer gjort tilgjengelig på nettet (oslofilmer.no). Mange historiske Oslo-kart er også tilgjengelige på byarkivets hjemmesider
Det eldste materialet skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet, men mesteparten er fra tiden fra 1837 og frem til i dag. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. Blant det mest brukte materialet er kommunale folketellinger, ligningsprotokoller, branntakster og tegninger av offentlige bygg.
Historikk
Det opprinnelig kommunearkivet i Oslo vokste ut av det gamle rådstuearkivet eller magistratens arkiv. I 1880-årene ble det tatt initiativer til en nyordning av kommunes arkivvesen, men først 1904 ble nye lokaler innredet i den gamle Frimurerlogen. Fra 1914 ble det ansatt en egen kommunearkivar, og fra samme tid regnes kommunearkivet som en egen institusjon. Kommunearkivet hadde 1940–99 ekspedisjon og lesesal i Rådhusets østre tårn. Institusjonen ble omorganisert 1992 og endret navn til Oslo byarkiv; nåværende navn fra 1999. Fra samme år har Byarkivet nye lokaler i Maridalsveien. Byarkivet utgav tidligere tidsskriftet Tobias, nå som årbok.