Forskjell mellom versjoner av «Strömbergs Teater»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Strömbergs Teater''' lå like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] og den nåværende [[Teatergata]] og åpnet 1827. Dette ble byens – og landets – første permanente offentlige teater. Strömberg klarte riktignok bare å holde det gående i et og et halvt år, men hans teater ble omgjort til [[Christiania offentlige Theater]], som siden fortsatte på [[Christiania Theater]] og [[Nationaltheatret]]. | '''Strömbergs Teater''' lå like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] og den nåværende [[Teatergata]] og åpnet 1827. Dette ble byens – og landets – første permanente offentlige teater. Strömberg klarte riktignok bare å holde det gående i et og et halvt år, men hans teater ble omgjort til [[Christiania offentlige Theater]], som siden fortsatte på [[Christiania Theater]] og [[Nationaltheatret]]. | ||
| − | + | ==== Historikk ==== | |
| + | Strömbergs Teater ble etablert av den svenske teatermannen og danselæreren Johan Peter Strömberg (1772–1834). Han var blant annet involvert i dannelsen av Det borgerlige dramatiske Selskab, som skulle være et alternativ til det patrisierpregede [[Det Dramatiske Selskab]]. I 1809 søkte han og fikk kong Frederik 6s tillatelse til å drive offentlig teater i Christiania. På grunn av krigen med Sverige ble planene ikke realisert, og Strömberg forlot landet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake til Norge, etablerte en teaterskole med formål å utdanne norske skuespillere og søkte i 1825 på ny om å få etablere et teater. Myndighetene så positivt på initiativet, og gjennom aksjetegning finansierte han reisingen av en teaterbygning, tegnet av Christian H. Grosch, med plass til om lag 800 tilskuere. | ||
Åpningsforestillingen 30. januar 1827 var skuespillet «Hustruen» av den tyske dramatikeren August von Kotzebue. Strömberg fikk imidlertid raskt problemer. Dels var kritikken unådig mot hans unge og uskolerte norske skuespillere, dels var byen med sine rundt 15 000 innbyggere for liten til å fylle teateret tre ganger i uken. I tillegg gjorde han sin stilling vanskeligere ved å spille sitt eget skuespill «Fredsfesten''»'' 4. november 1827, som en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for Stortingets godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Stykket utløste en voldsom pipekonsert, der blant andre Henrik Wergeland var blant de aktive. | Åpningsforestillingen 30. januar 1827 var skuespillet «Hustruen» av den tyske dramatikeren August von Kotzebue. Strömberg fikk imidlertid raskt problemer. Dels var kritikken unådig mot hans unge og uskolerte norske skuespillere, dels var byen med sine rundt 15 000 innbyggere for liten til å fylle teateret tre ganger i uken. I tillegg gjorde han sin stilling vanskeligere ved å spille sitt eget skuespill «Fredsfesten''»'' 4. november 1827, som en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for Stortingets godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Stykket utløste en voldsom pipekonsert, der blant andre Henrik Wergeland var blant de aktive. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
| + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 14:12
Strömbergs Teater lå like nedenfor hjørnet av Akersgata og den nåværende Teatergata og åpnet 1827. Dette ble byens – og landets – første permanente offentlige teater. Strömberg klarte riktignok bare å holde det gående i et og et halvt år, men hans teater ble omgjort til Christiania offentlige Theater, som siden fortsatte på Christiania Theater og Nationaltheatret.
Historikk
Strömbergs Teater ble etablert av den svenske teatermannen og danselæreren Johan Peter Strömberg (1772–1834). Han var blant annet involvert i dannelsen av Det borgerlige dramatiske Selskab, som skulle være et alternativ til det patrisierpregede Det Dramatiske Selskab. I 1809 søkte han og fikk kong Frederik 6s tillatelse til å drive offentlig teater i Christiania. På grunn av krigen med Sverige ble planene ikke realisert, og Strömberg forlot landet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake til Norge, etablerte en teaterskole med formål å utdanne norske skuespillere og søkte i 1825 på ny om å få etablere et teater. Myndighetene så positivt på initiativet, og gjennom aksjetegning finansierte han reisingen av en teaterbygning, tegnet av Christian H. Grosch, med plass til om lag 800 tilskuere.
Åpningsforestillingen 30. januar 1827 var skuespillet «Hustruen» av den tyske dramatikeren August von Kotzebue. Strömberg fikk imidlertid raskt problemer. Dels var kritikken unådig mot hans unge og uskolerte norske skuespillere, dels var byen med sine rundt 15 000 innbyggere for liten til å fylle teateret tre ganger i uken. I tillegg gjorde han sin stilling vanskeligere ved å spille sitt eget skuespill «Fredsfesten» 4. november 1827, som en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for Stortingets godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Stykket utløste en voldsom pipekonsert, der blant andre Henrik Wergeland var blant de aktive.
I juni 1828 måtte Strömberg gi seg på grunn av dårlig økonomi. Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet Christiania offentlige Theater.