Forskjell mellom versjoner av «Christiania Seildugsfabrik»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Christiania Seildugsfabrik (115128).jpg|miniatyr|599x599px|''Bygningene til Christiania Seildugsfabrik ved Øvre Foss i Akerselva fotografert i 2015. - Foto Tore Sætre / Creative Commons'']] | [[Fil:Christiania Seildugsfabrik (115128).jpg|miniatyr|599x599px|''Bygningene til Christiania Seildugsfabrik ved Øvre Foss i Akerselva fotografert i 2015. - Foto Tore Sætre / Creative Commons'']] | ||
− | '''Christiania Seildugsfabri'''k, [[Fossveien]] 24, [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], tidligere industriselskap grunnlagt som et aksjeselskap i 1856 for å lage seilduk til seilskipsflåten | + | '''Christiania Seildugsfabri'''k, [[Fossveien]] 24, [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], tidligere industriselskap grunnlagt som et aksjeselskap i 1856 for å lage seilduk til seilskipsflåten. Fabrikken kom i drift i 1858. På fabrikkens område på Grünerløkka, ved [[Øvre Foss]] i [[Akerselva]], ligger fra 2003 [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp ved inngangen fra [[Seilduksgata]] til minne om seilduksfabrikken. |
− | Fabrikkanlegget, som er i rød tegl (1858, ark. Peter H. Holtermann), | + | ==== Historikk ==== |
+ | Fabrikkanlegget, som er i rød tegl (1858, ark. Peter H. Holtermann), ble oppført på den tomt hvor [[Akers mek. Verksted]] begynte sin virksomhet i 1842. Nede ved Akerselva står fortsatt en liten bygning i utmurt bindingsverk fra den tiden. Seilduksfabrikken var i følge Skilling-Magazin «den største bygning i Christiania med omegn nest Slottet». | ||
− | Bedriften fikk i slutten av 1870-årene oppført fem fireetasjes gårder for sine ansatte i [[Markveien]] og [[Steenstrups gate]], på folkemunne kalt «Seilduksgårdene». | + | Bedriften fikk i slutten av 1870-årene oppført fem fireetasjes gårder for sine ansatte i [[Markveien]] og [[Steenstrups gate]], på folkemunne kalt «Seilduksgårdene». |
− | + | Etter hvert gikk «Seilduken» over til å lage spinne- og veveprodukter av hamp, lin og jute. Arbeidsstokken var før den første verdenskrig oppe i 900 personer. På- og ombygginger fant sted i 1906 og 1956. | |
+ | |||
+ | Bedriften ble i 1960 fusjonert med [[Joh. Petersen A/S|Joh. Petersen A/S Linvarefabrik]] på Bryn, og senere nedlagt. Bygningene rommet senere flere nye mindre bedrifter. | ||
[[Kategori:Tekstilindustri]] | [[Kategori:Tekstilindustri]] | ||
Linje 14: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9253427|10.7547566|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9253427|10.7547566|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
+ | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] |
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 19:02
Christiania Seildugsfabrik, Fossveien 24, Grünerløkka, tidligere industriselskap grunnlagt som et aksjeselskap i 1856 for å lage seilduk til seilskipsflåten. Fabrikken kom i drift i 1858. På fabrikkens område på Grünerløkka, ved Øvre Foss i Akerselva, ligger fra 2003 Kunsthøgskolen i Oslo. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp ved inngangen fra Seilduksgata til minne om seilduksfabrikken.
Historikk
Fabrikkanlegget, som er i rød tegl (1858, ark. Peter H. Holtermann), ble oppført på den tomt hvor Akers mek. Verksted begynte sin virksomhet i 1842. Nede ved Akerselva står fortsatt en liten bygning i utmurt bindingsverk fra den tiden. Seilduksfabrikken var i følge Skilling-Magazin «den største bygning i Christiania med omegn nest Slottet».
Bedriften fikk i slutten av 1870-årene oppført fem fireetasjes gårder for sine ansatte i Markveien og Steenstrups gate, på folkemunne kalt «Seilduksgårdene».
Etter hvert gikk «Seilduken» over til å lage spinne- og veveprodukter av hamp, lin og jute. Arbeidsstokken var før den første verdenskrig oppe i 900 personer. På- og ombygginger fant sted i 1906 og 1956.
Bedriften ble i 1960 fusjonert med Joh. Petersen A/S Linvarefabrik på Bryn, og senere nedlagt. Bygningene rommet senere flere nye mindre bedrifter.