Forskjell mellom versjoner av «Hønse-Lovisas hus»
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Blått skilt HønseLovisa.jpg|miniatyr|''Oskaar Braatens barnebarn, Bjørn Strandvold, avduket skiltet | + | [[Fil:Blått skilt HønseLovisa.jpg|miniatyr|''Oskaar Braatens barnebarn, Bjørn Strandvold, avduket det blå skiltet på Hønse-Lovisas hus på Sagene i 2019.- Foto: Astrid Ledang/Oslo byleksikon'' |694x694px]] |
'''Hønse-Lovisas hus,''' [[Sandakerveien]] 2, bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], lite hus ved [[Beierbrua]] oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet «Hønse-Lovisa» stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911. | '''Hønse-Lovisas hus,''' [[Sandakerveien]] 2, bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], lite hus ved [[Beierbrua]] oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet «Hønse-Lovisa» stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911. | ||
Nåværende revisjon fra 30. jan. 2024 kl. 08:26
Hønse-Lovisas hus, Sandakerveien 2, bydel Sagene, lite hus ved Beierbrua oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet «Hønse-Lovisa» stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911.
Huset ble oppført en gang mellom 1800 og 1825 for byskriver Mogens Lauritzsøn og var opprinnelig sagmesterbolig for Monsesagen. Det ble senere bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle, anlagt ca. 1830 og overtatt av Tugthuset 1846. Senere var huset bolig for flere personer. I 1937 ble Laila Rafaelsen født inne på det som i dag er kjøkken, og fra 1971 til 1978 ble huset bebodd av blant andre kunststudent Anne Berit Nedland.
Huset ble utbedret 1980 og var en kort tid bolig for forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Da ble badet bygd og annen etasje isolert, og det ble lagt inn vann. Anne Mette Hegdal overtok huset i 2007 og tok det i bruk som kulturkafé.
I 2017 ble Hønse-Lovisas hus en del av Arbeidermuseet. Det er siden museumskafé og drives av «Anne på landet». Huset er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt.