Forskjell mellom versjoner av «Huk terrasse»

Nåværende revisjon fra 2. mai 2021 kl. 11:13

Huk terrasse, Bygdøy, bydel Frogner, blindvei på høydedrag nordøstover fra Museumsveien, hovedsakelig store, nybarokke villaer fra tiden før den første verdenskrig. Navnet vedtatt 1917, før dette ble veien kalt Skovveien.

Bygninger m.m.:

Av villaene langs veien har bare de på nordsiden adresser til veien, de på sørsiden har adresser til Huk aveny (21–15). Utbyggingen av området var en del av Huk Aktieselskaps virksomhet i årene rundt den første verdenskrig. Spesielt for veien er at to av de gamle villaene som lå her opprinnelig, brant ned i henholdsvis 1994 og 2000 og er blitt erstattet av store nye villaer i en «nygammel stil».

1. En villa opprinnelig kalt «Villa Lohrbauer», har også hatt adressen Museumsveien 1, oppført i 1912 for kandidat Johannes Lohrbauer (1869–1938) med arkitekt Sigmund Olsen som utførende arkitekt.

2. Villa oppført i «nygammel stil» i 2000. Den ligger på samme side som de øvrige. Opprinnelig lå det her en villa kalt «Villa Aasen», oppført 1910 for disponent Omar Lyche (1852–1921), senere eid av papirhandler Birger Mortensen (1881–1964). Villaen skiftet eier høsten 1999, og stod en periode tom, før den brant ned og ble revet for så å bli erstattet av dagens villa.

3. Villa oppført i «nygammel stil» 1994/95. Her lå det opprinnelig en villa oppført i 1912 av Hukselskapet med Morgenstierne og Eide som arkitekter. Opprinnelig var den eid av fabrikkeier Fred. Andersen (1876–1956), innehaver av Chrstiania Corselet & Confektionsfabrik, senere kalt Okko Konfektionsfabrik. Huset ble senere eid av sivilingeniør Arthur David-Andersen (1905–82). Huset ble brannskadet i 1941 og 1947, og ble senere om- og tilbygd flere ganger. Men i 1994 brant huset igjen, og nå ble det så ødelagt at det måtte rives og erstattes av dagens hus.

5. Den eneste av villaene i veien som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmen Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. Etter Vangensten var huset noen år eid av skipsmegler Lauritz Sundt (1889–1937), som kalte villaen «Moulin Rouge». I 1922 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reiersen (1889–1982) og hans kone Sigrid, født Wefring (1895–1986). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter deres død har deres etterkommere eid huset. Det står på oransje bevaringsliste, og er det eneste huset her som er noenlunde intakt i forhold til slik det var da det var nytt.

10. En stor villa innerst i blindveien, opprinnelig med adresse Huk aveny 13. Den ble oppført 1910 for tidligere sogneprest, bl.a. på Brandbu i 30 år, Herman Vangensten (1849–1934), gift med fru Nelly, født Langaard. Huset ble tegnet av Morgenstierne og Eide. Etter Vangenstens tid kom huset i Oscar Simon Nørgaards (1891–1960) eie, og har senere vært eid av hans etterkommere.

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 '''3.''' Villa oppført i «nygammel stil» 1994/95. Her lå det opprinnelig en villa oppført i 1912 av Hukselskapet med Morgenstierne og Eide som arkitekter. Opprinnelig var den eid av fabrikkeier Fred. Andersen (1876–1956), innehaver av ''Chrstiania Corselet & Confektionsfabrik'', senere kalt [[Okko Konfektionsfabrik]]. Huset ble senere eid av sivilingeniør Arthur David-Andersen (1905–82). Huset ble brannskadet i 1941 og 1947, og ble senere om- og tilbygd flere ganger. Men i 1994 brant huset igjen, og nå ble det så ødelagt at det måtte rives og erstattes av dagens hus.
-'''5.''' Den eneste av villaene i veien som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmens Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. Etter Vangensten var huset noen år eid av skipsmegler Lauritz Sundt (1889–1937), som kalte villaen «Moulin Rouge». I 1922 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reisersen (1889–1982) og hans kone Sigrid, født Wefring (1895–1986). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter deres død har deres etterkommere eid huset. Det står på oransje bevaringsliste, og er det eneste huset her som er noenlunde intakt i forhold til slik det var da det var nytt.
+'''5.''' Den eneste av villaene i veien som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmen Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. Etter Vangensten var huset noen år eid av skipsmegler Lauritz Sundt (1889–1937), som kalte villaen «Moulin Rouge». I 1922 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reiersen (1889–1982) og hans kone Sigrid, født Wefring (1895–1986). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter deres død har deres etterkommere eid huset. Det står på oransje bevaringsliste, og er det eneste huset her som er noenlunde intakt i forhold til slik det var da det var nytt.
 '''10.''' En stor villa innerst i blindveien, opprinnelig med adresse Huk aveny 13. Den ble oppført 1910 for tidligere sogneprest, bl.a. på Brandbu i 30 år, Herman Vangensten (1849–1934), gift med fru Nelly, født Langaard. Huset ble tegnet av Morgenstierne og Eide. Etter Vangenstens tid kom huset i Oscar Simon Nørgaards (1891–1960) eie, og har senere vært eid av hans etterkommere.