Forskjell mellom versjoner av «Betanien Hospital»
m (Gjort en del mindre endringer.) |
|||
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Betanien Hospital i Akersbakken 35.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Betanien Hospital i Akersbakken 35.jpg|miniatyr|700x700px|''Betanien Hospital i Akersbakken 33 (nærmest)-35b ca. 1950. Foto: Wilse, Robert Charles / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']] |
− | '''Betanien Hospital''', tidligere sykehus i [[Akersbakken]] 33- | + | '''Betanien Hospital''', tidligere sykehus i [[Akersbakken]] 33-35B. «Den biskopelige metodistkirkes selskap for sykepleie og diakonissevirksomhet i Norge» ble stiftet i 1896, og selskapets tre første søstre, utdannet i Hamburg, ble innviet til diakonisser året etter. Selskapets søsterhjem fikk navnet «Betanien». I 1900 flyttet hjemmet til en leilighet i St. Olavs gate 23, fire år senere flyttet de nå 28 utdannede søstre og 12 elever til Wergelandsveien 3. |
− | Betanien hospital var selvstendig sykehus frem til 1980. Hospitalet hadde fødeavdeling, kirurgisk avdeling med poliklinikker, indremedisinsk avdeling, laboratorium og røntgenavdeling. På det meste hadde | + | Til Akersbakken, adressen de fleste forbinder med Betanien, kom institusjonen i 1905; først til nr. 31, som ble solgt i 1913. Etter hvert skulle institusjonen overta tre eldre frittliggende murgårder som lå på rekke og integrere dem i et stort kompleks ved hjelp av mellombygninger. |
+ | |||
+ | Den østligste delen av komplekset, innkjøpt i 1914 som Akersbakken 33, er en treetasjes gård i nyrenessansestil, ant. oppført 1867, med én stor leilighet i hver etasje. Da en leilighet ble frigjort i 1924, ble den innrettet til klinikk etter tegninger av arkitekt Borghild Synnes. Åpningen 2. februar 1925 markerte etableringen av Betanien som hospital. Med innkjøp av nr. 35b i 1926 kunne denne tas i bruk som søsterhjem, og nr. 33 kunne etter hvert helt disponeres som klinikk. Bygningene ble i 1930 forbundet med en mellombygning, og på et flyfoto fra 1937 ses slik forbindelse også mellom nr. 35b og 35a, som nå var anskaffet. | ||
+ | |||
+ | Sist tilkjøpt var Akersbakken 37, en frittliggende 1800-tallsvilla som huset Betanien sykepleierhøyskole frem til 1994, da høyskolen ble slått sammen med Diakonissehusets Sykepleierhøyskole til Høgskolen for Diakoni og Sykepleie ([[Lovisenberggata]] 15 a). Samarbeidet opphørte 2006. | ||
+ | |||
+ | Betanien var et selvstendig sykehus frem til 1980. Hospitalet hadde fødeavdeling, kirurgisk avdeling med poliklinikker, indremedisinsk avdeling, laboratorium og røntgenavdeling. På det meste hadde det 120 senger. Etter nedleggelsen ble det brukt dels som etterbehandlingsavdeling for Diakonhjemmet sykehus, dels som lokaler for en avdeling ved [[Dikemark sykehus]], og dels av Betanien Medisinske Laboratorium AS. | ||
+ | |||
+ | Stiftelsen Betanien valgte å samle virksomheten i Akersbakken 37 og 39B (sistnevnte sykepleierhjem fra 1960-tallet) og selge de øvrige eiendommene i Akersbakken til en eiendomsutvikler for ombygging til leiligheter, idag Sameiet Akersbakken 35. Ferdigattest ble utstedt i 2017. | ||
[[Kategori:Sykehus]] | [[Kategori:Sykehus]] |
Nåværende revisjon fra 30. des. 2020 kl. 17:29
Betanien Hospital, tidligere sykehus i Akersbakken 33-35B. «Den biskopelige metodistkirkes selskap for sykepleie og diakonissevirksomhet i Norge» ble stiftet i 1896, og selskapets tre første søstre, utdannet i Hamburg, ble innviet til diakonisser året etter. Selskapets søsterhjem fikk navnet «Betanien». I 1900 flyttet hjemmet til en leilighet i St. Olavs gate 23, fire år senere flyttet de nå 28 utdannede søstre og 12 elever til Wergelandsveien 3.
Til Akersbakken, adressen de fleste forbinder med Betanien, kom institusjonen i 1905; først til nr. 31, som ble solgt i 1913. Etter hvert skulle institusjonen overta tre eldre frittliggende murgårder som lå på rekke og integrere dem i et stort kompleks ved hjelp av mellombygninger.
Den østligste delen av komplekset, innkjøpt i 1914 som Akersbakken 33, er en treetasjes gård i nyrenessansestil, ant. oppført 1867, med én stor leilighet i hver etasje. Da en leilighet ble frigjort i 1924, ble den innrettet til klinikk etter tegninger av arkitekt Borghild Synnes. Åpningen 2. februar 1925 markerte etableringen av Betanien som hospital. Med innkjøp av nr. 35b i 1926 kunne denne tas i bruk som søsterhjem, og nr. 33 kunne etter hvert helt disponeres som klinikk. Bygningene ble i 1930 forbundet med en mellombygning, og på et flyfoto fra 1937 ses slik forbindelse også mellom nr. 35b og 35a, som nå var anskaffet.
Sist tilkjøpt var Akersbakken 37, en frittliggende 1800-tallsvilla som huset Betanien sykepleierhøyskole frem til 1994, da høyskolen ble slått sammen med Diakonissehusets Sykepleierhøyskole til Høgskolen for Diakoni og Sykepleie (Lovisenberggata 15 a). Samarbeidet opphørte 2006.
Betanien var et selvstendig sykehus frem til 1980. Hospitalet hadde fødeavdeling, kirurgisk avdeling med poliklinikker, indremedisinsk avdeling, laboratorium og røntgenavdeling. På det meste hadde det 120 senger. Etter nedleggelsen ble det brukt dels som etterbehandlingsavdeling for Diakonhjemmet sykehus, dels som lokaler for en avdeling ved Dikemark sykehus, og dels av Betanien Medisinske Laboratorium AS.
Stiftelsen Betanien valgte å samle virksomheten i Akersbakken 37 og 39B (sistnevnte sykepleierhjem fra 1960-tallet) og selge de øvrige eiendommene i Akersbakken til en eiendomsutvikler for ombygging til leiligheter, idag Sameiet Akersbakken 35. Ferdigattest ble utstedt i 2017.