Forskjell mellom versjoner av «Design og arkitektur Norge»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (Trond flyttet siden Design og arkitektur Norge (DOGA) til Design og arkitektur Norge) |
|||
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Stiftelsen Design og Arkitektur (DogA).jpg|miniatyr|600x600pk|''Design og arkitektur Norge sett fra parken bak [[Jakob kirke]]. I bakgrunnen [[Nedre gate]] 8. Plassen og parken mellom bygningen og kirken fikk 2011 navnet [[Kathe Lasniks plass]]. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] | [[Fil:Stiftelsen Design og Arkitektur (DogA).jpg|miniatyr|600x600pk|''Design og arkitektur Norge sett fra parken bak [[Jakob kirke]]. I bakgrunnen [[Nedre gate]] 8. Plassen og parken mellom bygningen og kirken fikk 2011 navnet [[Kathe Lasniks plass]]. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] | ||
− | '''Design og arkitektur Norge | + | '''Design og arkitektur Norge''', forkortet DOGA, [[Hausmanns gate]] 16, [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], er et senter for bærekraftig samarbeid mellom design- og arkitekturfeltet, offisielt åpnet 3. februar 2005. Det engelske navnet er [[Design and Architecture Norway (DOGA)]]. |
+ | |||
+ | Bygget består av to tidligere industribygninger, Ankertorget transformatorstasjon og Maskinsalen, reist i 1899-1900 og 1912–13, og Understasjonen fra 1948. Arkitekter for omformingen var Jensen og Skodvin AS. Bygningene har fått flere priser. I 2007 hadde senteret nærmere 50 000 besøkende. Etter sammenslåingen av driftsorganisasjonen DOGA, Norsk Form og Norsk Designråd i 2014, huser bygget i dag Design og arkitektur Norge (DOGA). | ||
[[Ankertorget]] transformatorstasjon leverte strøm til Christianias trikker og styrte tennings- og slukkingssystemet for byens gatebelysning. I tillegg ble det gjennomført betydningsfulle eksperimenter her, som er av betydning for den norske industriutviklingen. Her framstilte Sam Eyde og Kristian Birkeland ovnen som kunne framstille syntetisk nitrogengjødsel i 1903; ouverturen for verdens første nitrogengjødselfabrikk, Norsk Hydro. | [[Ankertorget]] transformatorstasjon leverte strøm til Christianias trikker og styrte tennings- og slukkingssystemet for byens gatebelysning. I tillegg ble det gjennomført betydningsfulle eksperimenter her, som er av betydning for den norske industriutviklingen. Her framstilte Sam Eyde og Kristian Birkeland ovnen som kunne framstille syntetisk nitrogengjødsel i 1903; ouverturen for verdens første nitrogengjødselfabrikk, Norsk Hydro. |
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2020 kl. 21:58
Design og arkitektur Norge, forkortet DOGA, Hausmanns gate 16, bydel Grünerløkka, er et senter for bærekraftig samarbeid mellom design- og arkitekturfeltet, offisielt åpnet 3. februar 2005. Det engelske navnet er Design and Architecture Norway (DOGA).
Bygget består av to tidligere industribygninger, Ankertorget transformatorstasjon og Maskinsalen, reist i 1899-1900 og 1912–13, og Understasjonen fra 1948. Arkitekter for omformingen var Jensen og Skodvin AS. Bygningene har fått flere priser. I 2007 hadde senteret nærmere 50 000 besøkende. Etter sammenslåingen av driftsorganisasjonen DOGA, Norsk Form og Norsk Designråd i 2014, huser bygget i dag Design og arkitektur Norge (DOGA).
Ankertorget transformatorstasjon leverte strøm til Christianias trikker og styrte tennings- og slukkingssystemet for byens gatebelysning. I tillegg ble det gjennomført betydningsfulle eksperimenter her, som er av betydning for den norske industriutviklingen. Her framstilte Sam Eyde og Kristian Birkeland ovnen som kunne framstille syntetisk nitrogengjødsel i 1903; ouverturen for verdens første nitrogengjødselfabrikk, Norsk Hydro.
Hausmanns gate 16 er typisk for mange av samtidens industrianlegg, mange med hentydninger til middelalderens steinarkitektur. Bygningskomplekset omfattet transformatorvirksomhet fram til 1996 da driften ble sjaltet ut. I tillegg til DOGA består Hausmannsgate 16 av leiligheter, en restaurant og flere design- og arkitektkontorer. De aller fleste industribyggene langs den nedre delen av Akerselva har blitt transformert om til bygg som i dag rommer kulturnæringer eller kunnskapskulturell virksomhet.
Transformasjonen kjennetegner området. Halvparten av landets sysselsatte innen kulturnæringene arbeider nå i Osloregionen, og brorparten av disse klynger seg sammen langs Akerselvas bredder.