Forskjell mellom versjoner av «Marta Steinsviks vei»

Nåværende revisjon fra 25. mar. 2021 kl. 13:48

Marta Steinsviks vei, Mortensrud, bydel Søndre Nordstrand, fra Stenbråtveien sørover mot Stenbråten gård. Oppkalt 2005 etter forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger Stenbråten borettslag, fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009.

2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Marta Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men 22. november 2020 gikk Byrådet i Oslo inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme.

Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, var gift med Rasmus Steinsvik (1863–1913) og samarbeidet med ham om utgivelsen av nynorskavisen «Den 17de Mai». Hun studerte religionshistorie, orientalske språk, egyptologi og senere teologi, et studium hun avbrøt grunnet kirkens motstand mot kvinnelige prester. Hun agiterte for forsvarssak, målsak og kvinnesak, og var en periode på begynnelsen av 1900-tallet med i Teosofisk Samfund (nå Antroposofisk selskap). Senere markerte hun seg som motstander av den katolske kirke og agitere i 1920-årene kraftig mot at jesuitter skulle få adgang til riket.

Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller», der konspirasjonseorien om en angivelig plan om jødisk verdensherredømme står sentralt. For dette er hun blitt ansett som en av de mes fremtredende antisemittiske propagandister i disse årene.

Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter  forfatteren og oversetteren Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger ''Stenbråten borettslag,'' fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009.
+'''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter  forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger ''Stenbråten borettslag,'' fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009.
-I 2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Mata Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet.
+–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Marta Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men  22. november 2020 gikk Byrådet i Oslo inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme.
-Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, tok realartium i Mandal bare 17 år gammel, philosophicum i 1895 og begynte å studere medisin. Hun avbrøt studiet 19 år gammel og giftet seg med redaktøren av landsmålsavisen «Den 17de Mai», Rasmus Steinsvik. Før hun var 30 år hadde hun fått fem barn, og begynte å studere igjen, denne gang religionshistorie, orientalske språk og egyptologi. Marta Steinsvik engasjerte seg sterkt for kvinnesak og «landsmål» og samtidig for teosofi og senere antroposofi frem til ca. 1910. Etter Rasmus Steinsviks død i 1913 begynte hun som foredragsholder, tok fatt på teologiske studier, men avsluttet studiet uten å ta eksamen, da kvinner ikke fikk bli prester. Hun ble imidlertid den første kvinnei Norge til å få preke i en norsk kirke ([[Grønland kirke]] i 1921). I 1920-årene agitere hun voldsomt mot at jesuitter skulle få adgang til riket, hun gikk sterkt i mot vivseksjon (forsøk på levende dyr), og arbeidet for naturmedisin. Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller». For dette er hun blitt ansett som en av tidens mes fremtredende antisemittiske propagandister. Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet.
+Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, var gift med Rasmus Steinsvik (1863–1913) og samarbeidet med ham om utgivelsen av nynorskavisen «Den 17de Mai». Hun studerte religionshistorie, orientalske språk, egyptologi og senere teologi, et studium hun avbrøt grunnet kirkens motstand mot kvinnelige prester. Hun agiterte for forsvarssak, målsak og kvinnesak, og var en periode på begynnelsen av 1900-tallet med i Teosofisk Samfund (nå Antroposofisk selskap). Senere markerte hun seg som motstander av den katolske kirke og agitere i 1920-årene kraftig mot at jesuitter skulle få adgang til riket.
+Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller», der konspirasjonseorien om en angivelig plan om jødisk verdensherredømme står sentralt. For dette er hun blitt ansett som en av de mes fremtredende antisemittiske propagandister i disse årene.
+Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet.
 [[Kategori:Gater]]
 [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 [[Kategori:Borettslag]]