Forskjell mellom versjoner av «Marta Steinsviks vei»
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter forfatteren og | + | '''Marta Steinsviks vei''', [[Mortensrud (strøk)|Mortensrud]], [[Søndre Nordstrand (bydel)|bydel Søndre Nordstrand,]] fra [[Stenbråtveien]] sørover mot [[Stenbråten gård]]. Oppkalt 2005 etter forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger ''Stenbråten borettslag,'' fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009. |
− | + | 2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Marta Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men 22. november 2020 gikk Byrådet i Oslo inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme. | |
− | Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, | + | Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, var gift med Rasmus Steinsvik (1863–1913) og samarbeidet med ham om utgivelsen av nynorskavisen «Den 17de Mai». Hun studerte religionshistorie, orientalske språk, egyptologi og senere teologi, et studium hun avbrøt grunnet kirkens motstand mot kvinnelige prester. Hun agiterte for forsvarssak, målsak og kvinnesak, og var en periode på begynnelsen av 1900-tallet med i Teosofisk Samfund (nå Antroposofisk selskap). Senere markerte hun seg som motstander av den katolske kirke og agitere i 1920-årene kraftig mot at jesuitter skulle få adgang til riket. |
+ | |||
+ | Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller», der konspirasjonseorien om en angivelig plan om jødisk verdensherredømme står sentralt. For dette er hun blitt ansett som en av de mes fremtredende antisemittiske propagandister i disse årene. | ||
+ | |||
+ | Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet. | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] |
Nåværende revisjon fra 25. mar. 2021 kl. 13:48
Marta Steinsviks vei, Mortensrud, bydel Søndre Nordstrand, fra Stenbråtveien sørover mot Stenbråten gård. Oppkalt 2005 etter forfatteren, oversetteren og samfunnsdebattanten Marta Steinsvik (1877–1950), som eide Stenbråten gård frem til 1940. – Her ligger Stenbråten borettslag, fire blokker med i alt 76 leiligheter, oppført 2009.
2018–19 pågikk det en debatt om det var riktig å ha et veinavn oppkalt etter en såpass omstridt person som Marta Steinsvik. I mai 2019 vedtok bydelsutvalget å beholde navnet, men 22. november 2020 gikk Byrådet i Oslo inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme.
Marta Steinsvik var født i Flekkefjord, var gift med Rasmus Steinsvik (1863–1913) og samarbeidet med ham om utgivelsen av nynorskavisen «Den 17de Mai». Hun studerte religionshistorie, orientalske språk, egyptologi og senere teologi, et studium hun avbrøt grunnet kirkens motstand mot kvinnelige prester. Hun agiterte for forsvarssak, målsak og kvinnesak, og var en periode på begynnelsen av 1900-tallet med i Teosofisk Samfund (nå Antroposofisk selskap). Senere markerte hun seg som motstander av den katolske kirke og agitere i 1920-årene kraftig mot at jesuitter skulle få adgang til riket.
Det som imidlertid har gjort veinavnet omstridt, var at hun i mellomkrigstiden agiterte voldsomt mot «jødisk pengemakt» og reiste rundt og holdt foredrag basert på falsumet «Sions vises protokoller», der konspirasjonseorien om en angivelig plan om jødisk verdensherredømme står sentralt. For dette er hun blitt ansett som en av de mes fremtredende antisemittiske propagandister i disse årene.
Etter den annen verdenskrig engasjere hun seg sterkt mot landssvikoppgjøret, bl.a. i brosjyren «Frimodiege ytringer», hvor hun angrep både den rettsige siden av oppgjøret, men også hvordan mange av de fengslede ble behandlet.