Forskjell mellom versjoner av «Tryvannstårnet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Air tryvasstaarnet.jpg|miniatyr|700x700px|''Tryvannstårnet fotografert i 2015. - Foto GAD / Creative Commons'']] | [[Fil:Air tryvasstaarnet.jpg|miniatyr|700x700px|''Tryvannstårnet fotografert i 2015. - Foto GAD / Creative Commons'']] | ||
− | [[Fil:E9AD963F-523A-4217-BC0E-4827717A9DDC 1 201 a.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:E9AD963F-523A-4217-BC0E-4827717A9DDC 1 201 a.jpg|miniatyr|701x701px|''Tryvannstårnet, April 2019 |
Foto: Aslak Malmåsen'' | Foto: Aslak Malmåsen'' | ||
]] | ]] |
Nåværende revisjon fra 11. apr. 2021 kl. 17:38
Tryvannstårnet, tårn på toppen av Tryvannshøgda, 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset Frognerseterveien/Ankerveien.
Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. Det tidligere publikumsgalleriet ligger 60 m over bakken, stengt 2005 pga. synkende besøkstall og nye sikkerhetsforskrifter. Synsfeltet fra galleriet dekker 30 000 km2. Det var Telenor som eide og driftet Tryvannstårnet. Tårnet var radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart og meteorologisk observasjonstårn. Tårnet var også utkikkstårn for skogbrannvakten. I 2017 stengte FM-nettet, og siden har tårnet stått tomt.