Forskjell mellom versjoner av «Kemnerkontoret»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kemnerkontoret''', ''Oslo kemnerkontor''''',''' [[Nydalsveien]] 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret var kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte. Ifølge kemnerens/Innkrevingsetatens årsberetning 2020 ble bemanningen redusert med 220 personer, fra 291 til 71 ansatte, som følge av overgang til staten. | '''Kemnerkontoret''', ''Oslo kemnerkontor''''',''' [[Nydalsveien]] 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret var kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte. Ifølge kemnerens/Innkrevingsetatens årsberetning 2020 ble bemanningen redusert med 220 personer, fra 291 til 71 ansatte, som følge av overgang til staten. | ||
| − | Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av borgermester og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 var det bystyret som ansate kemner i Oslo kommune. I 2020 overtok Skatteetaten skatteoppkreveroppgavene. Bemanningen ble da vesentlig redusert. Samtidig endret kemnerkontoret navn til Innkrevingsetaten. | + | Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av [[borgermester]] og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 var det bystyret som ansate kemner i Oslo kommune. I 2020 overtok Skatteetaten skatteoppkreveroppgavene. Bemanningen ble da vesentlig redusert. Samtidig endret kemnerkontoret navn til Innkrevingsetaten. |
[[Kategori:Kommunale etater]] | [[Kategori:Kommunale etater]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 08:58
Kemnerkontoret, Oslo kemnerkontor, Nydalsveien 24, etat underlagt Byrådsavdeling for finans. Dets hovedoppgave er regnskapsføring og innfordring av skatter og avgifter samt kontroll og informasjon overfor arbeidsgivere. Kemnerkontoret har sekretariatsfunksjon for skatteutvalget og forliksrådene, og forestår rettslig inkasso på vegne av virksomhetene i Oslo kommune. Kemnerkontoret var kommunens største kontoretat med ca. 400 ansatte. Ifølge kemnerens/Innkrevingsetatens årsberetning 2020 ble bemanningen redusert med 220 personer, fra 291 til 71 ansatte, som følge av overgang til staten.
Kemneren var opprinnelig en ombudsstilling, en av «de fornemste borgere» ble årlig utnevnt av borgermester og råd til å inneha vervet. Funksjonen går tilbake til 1500-tallet. En kongelig resolusjon i 1819 forordnet at det ble ansatt en skattefogd til å ta seg av innkrevingen av offentlige og kommunale skatter og avgifter. Stillingen ble skilt ut fra skattefogdens embete i 1842; kemneren skulle heretter velges av magistrat og formannskap i fellesskap. Kemnerens lønn ble betalt av henholdsvis bykasse, fattigkasse, Hans Majestet Kongens legat og utpantingsgebyrene. Av lønnen skulle kemneren selv oppebære utgiftene til kontorhold, herunder lønne en bokholder, og honorere pantevitner. 1858 ble kemneren bevilget en assistent på fast lønn, og i 1862 ble kontorets faste stab ytterligere forsterket med en bokholder. Kemneren foreslo i 1880 en deling av stillingen, slik at skatteinnkrevingen ble skilt fra de øvrige innfordringsoppgavene, men det gikk 25 år før en slik ordning kom i stand. I mellomtiden (1899) besluttet bystyret at både kemneren og hans kontorpersonale skulle lønnes over bykassa. Fra 1938 var det bystyret som ansate kemner i Oslo kommune. I 2020 overtok Skatteetaten skatteoppkreveroppgavene. Bemanningen ble da vesentlig redusert. Samtidig endret kemnerkontoret navn til Innkrevingsetaten.