Forskjell mellom versjoner av «A. F. Klaveness & Co.»
| (8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''A. F. Klaveness & Co.''', Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet | + | '''A. F. Klaveness & Co.''', tidligere skipsrederi formelt etablert av Anton Fredrik Klaveness jr. (1874–1958) i 1898, med dampskipsfart som hovedformål. Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet. I 1907 flyttet firmaet til Lysaker, hvor det senere holdt til, bortsett fra årene 1916–33, da det hadde hovedkontor i Oslo. I 1914 var Klaveness-flåten Norges tredje største, med 18 dampskip og tre seilskip, og i 1916 ble samtlige skip lagt inn i det nystiftede børsnoterte aksjeselskapet ''A. F. Klaveness & Co. A/S'', som til å begynne med holdt til i [[Kongens gate]] 2, fra 1921 i [[Stortingsgata]] 8, en staselig bygning på hjørnet av [[Rosenkrantz’ gate]], om- og påbygd for for ''Klaveness’ bank''. Her hadde redieriet kontorer i femte etasje, mens banken holdt til i første og annen etasje. Banken gikk i likvidasjon i 1926. Bygningen ble totalt ødelagt av brann 1986. Ved siden av banantransport fra Vest-India til USA hadde Klaveness engasjert seg sterkt i kontrakter for transport av jernmalm med svenske, norske og kanadiske gruveselskap. |
| − | I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med Fearnley & Eger, i Fern Line, senere Fern-Ville Lines, som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i Wilh. Wilhelmsens linjevirksomhet, kjent som Barber Lines. | + | I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med [[Fearnley & Eger]], i ''Fern Line'', senere ''Fern-Ville Lines,'' som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i [[Wilh. Wilhelmsen|Wilh. Wilhelmsens]] linjevirksomhet, kjent som Barber Lines. |
| − | Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet | + | Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet «Kingsville,» står gjenskapt på [[Norsk Maritimt Museum]] som landets flotteste modell av en av handelsflåtens «rasehester» fra denne perioden. |
| − | Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet | + | Rederiflagget var et rødt splittflagg med blå striper oppe og ned og en hvit K i midten. Skorsteinene var svarte med et rødt bånd med en hvit K i midten. |
| + | |||
| + | Anton Fredrik Klaveness bodde i «Villa Lagaasen» på Lysaker, en stor nybarokk murvilla, oppført 1919 med Thorvald Astrup og Ivar Næss som arkitekter. Klaveness kjøpte i 1920 [[Lysebu]] på [[Voksenkollen]] som sitt feriested, overdradd til hasn sønn i 1939. I 1947 ble Lysebu gitt til Fondet for dansk-norsk samarbeid, som en takk for danskehjelpen under okkupasjonen. | ||
| + | |||
| + | Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet var partner sammen med Bergenske og Nordenfjeldske. I 1978 ble cruiseskipet solgt til de to andre partnerne, og da det finske verftet i 1983 tok tilbake de fire tankskipene, var A. F. Klaveness som skipsrederi ved veis ende. | ||
| + | |||
| + | [[Oslo Byleksikon|BK]] | ||
[[Kategori:Rederier]] | [[Kategori:Rederier]] | ||
Nåværende revisjon fra 24. jun. 2021 kl. 11:58
A. F. Klaveness & Co., tidligere skipsrederi formelt etablert av Anton Fredrik Klaveness jr. (1874–1958) i 1898, med dampskipsfart som hovedformål. Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet. I 1907 flyttet firmaet til Lysaker, hvor det senere holdt til, bortsett fra årene 1916–33, da det hadde hovedkontor i Oslo. I 1914 var Klaveness-flåten Norges tredje største, med 18 dampskip og tre seilskip, og i 1916 ble samtlige skip lagt inn i det nystiftede børsnoterte aksjeselskapet A. F. Klaveness & Co. A/S, som til å begynne med holdt til i Kongens gate 2, fra 1921 i Stortingsgata 8, en staselig bygning på hjørnet av Rosenkrantz’ gate, om- og påbygd for for Klaveness’ bank. Her hadde redieriet kontorer i femte etasje, mens banken holdt til i første og annen etasje. Banken gikk i likvidasjon i 1926. Bygningen ble totalt ødelagt av brann 1986. Ved siden av banantransport fra Vest-India til USA hadde Klaveness engasjert seg sterkt i kontrakter for transport av jernmalm med svenske, norske og kanadiske gruveselskap.
I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med Fearnley & Eger, i Fern Line, senere Fern-Ville Lines, som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i Wilh. Wilhelmsens linjevirksomhet, kjent som Barber Lines.
Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet «Kingsville,» står gjenskapt på Norsk Maritimt Museum som landets flotteste modell av en av handelsflåtens «rasehester» fra denne perioden.
Rederiflagget var et rødt splittflagg med blå striper oppe og ned og en hvit K i midten. Skorsteinene var svarte med et rødt bånd med en hvit K i midten.
Anton Fredrik Klaveness bodde i «Villa Lagaasen» på Lysaker, en stor nybarokk murvilla, oppført 1919 med Thorvald Astrup og Ivar Næss som arkitekter. Klaveness kjøpte i 1920 Lysebu på Voksenkollen som sitt feriested, overdradd til hasn sønn i 1939. I 1947 ble Lysebu gitt til Fondet for dansk-norsk samarbeid, som en takk for danskehjelpen under okkupasjonen.
Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet var partner sammen med Bergenske og Nordenfjeldske. I 1978 ble cruiseskipet solgt til de to andre partnerne, og da det finske verftet i 1983 tok tilbake de fire tankskipene, var A. F. Klaveness som skipsrederi ved veis ende.