Forskjell mellom versjoner av «Cruisehavn i Oslo»
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Vestlandsfjordene, Nordkapp og midnattssolen var etablerte attraksjoner da Oslo fikk de første besøk av flytende hoteller ved forrige århundreskiftet. Så tidlig som i 1875 arrangerte Cook’s reisebyrå den første rundreise langs norskekysten til Nordkapp med betalende passasjerer – et reisemønster som fortsatt eksisterer. På grunn av beliggenheten har slike turer hatt Bergen som første norske anløpshavn, mens anløp av hovedstaden gjerne har vært knyttet til havner ved Østersjøen. | + | '''Cruisehavn i Oslo''', Vestlandsfjordene, Nordkapp og midnattssolen var etablerte attraksjoner da Oslo fikk de første besøk av flytende hoteller ved forrige århundreskiftet. Så tidlig som i 1875 arrangerte Cook’s reisebyrå den første rundreise langs norskekysten til Nordkapp med betalende passasjerer – et reisemønster som fortsatt eksisterer. På grunn av beliggenheten har slike turer hatt Bergen som første norske anløpshavn, mens anløp av hovedstaden gjerne har vært knyttet til havner ved Østersjøen. |
| − | Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og | + | Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og annen verdenskrig var de flytende hotellene fraværende i havnebildet, men trafikken tok seg forholdsvis raskt opp både på tyve- og femtitallet. Norske cruiseskip som Amerikalinjens Bergensfjord, Oslofjord, senere også Sagafjord og Vistafjord, og Bergenske D/S-selskaps Stella Polaris og Meteor var faste gjester, men det var likevel de utenlandske flytende hotellene som dominert bildet. Det største skipet i mellomkrigsårene var den franske amerikalinjens Paris, fra 1951 til 1967 holdt Cunardlinjens Caronia den samme posisjonen med sitt årvisse besøk, deretter Queen Elizabeth 2 fra samme rederi inntil rekorden ble slått av et norsk skip da Norway (tidligere France) la til ved foten av Akershus i mai 1980. |
| − | I mangel av bryggeplass lå turistskipene for anker mens passasjerene ble fraktet til og fra land med sjalupper, inntil fullføringen av Akershuskaia i mellomkrigstiden gjorde det mulig for selv store skip å gå direkte til kai, med lettvint gangavstand inn til bykjernen. Sett fra operatørenes og passasjerenes side, har knapt noen by en mer attraktiv fortøyningsplass å tilby de flytende hotellene og deres gjester enn Oslo. Men økningen i både antallet anløp og størrelsen og kapasiteten på skipene har ført til sterk og voksende motstand blant store deler av innbyggerne mot denne plasseringen, både av miljømessige og rent estetiske årsaker. | + | I mangel av bryggeplass lå turistskipene for anker mens passasjerene ble fraktet til og fra land med sjalupper, inntil fullføringen av Akershuskaia ved [[Akershusstranda]] i mellomkrigstiden gjorde det mulig for selv store skip å gå direkte til kai, med lettvint gangavstand inn til bykjernen. Sett fra operatørenes og passasjerenes side, har knapt noen by en mer attraktiv fortøyningsplass å tilby de flytende hotellene og deres gjester enn Oslo. Men økningen i både antallet anløp og størrelsen og kapasiteten på skipene har ført til sterk og voksende motstand blant store deler av innbyggerne mot denne plasseringen, både av miljømessige og rent estetiske årsaker. |
[[Fil:MS Hanseatic Nature.jpg|miniatyr|1250x750px|center|8. juli 2021 var første gang MS Hanseatic Nature anløp Oslo havn. M/S Hanseatic Nature var da et helt nytt skip, som ble overlevert rederiet Hapag-Lloyd 1. mai i 2021. Det er ett av tre ekspedisjonsskip som leveres av det norske verftet Vard Langsten. Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn]] | [[Fil:MS Hanseatic Nature.jpg|miniatyr|1250x750px|center|8. juli 2021 var første gang MS Hanseatic Nature anløp Oslo havn. M/S Hanseatic Nature var da et helt nytt skip, som ble overlevert rederiet Hapag-Lloyd 1. mai i 2021. Det er ett av tre ekspedisjonsskip som leveres av det norske verftet Vard Langsten. Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn]] | ||
| − | + | [[Kategori: Cruisefart]] | |
Nåværende revisjon fra 3. des. 2021 kl. 13:51
Cruisehavn i Oslo, Vestlandsfjordene, Nordkapp og midnattssolen var etablerte attraksjoner da Oslo fikk de første besøk av flytende hoteller ved forrige århundreskiftet. Så tidlig som i 1875 arrangerte Cook’s reisebyrå den første rundreise langs norskekysten til Nordkapp med betalende passasjerer – et reisemønster som fortsatt eksisterer. På grunn av beliggenheten har slike turer hatt Bergen som første norske anløpshavn, mens anløp av hovedstaden gjerne har vært knyttet til havner ved Østersjøen.
Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og annen verdenskrig var de flytende hotellene fraværende i havnebildet, men trafikken tok seg forholdsvis raskt opp både på tyve- og femtitallet. Norske cruiseskip som Amerikalinjens Bergensfjord, Oslofjord, senere også Sagafjord og Vistafjord, og Bergenske D/S-selskaps Stella Polaris og Meteor var faste gjester, men det var likevel de utenlandske flytende hotellene som dominert bildet. Det største skipet i mellomkrigsårene var den franske amerikalinjens Paris, fra 1951 til 1967 holdt Cunardlinjens Caronia den samme posisjonen med sitt årvisse besøk, deretter Queen Elizabeth 2 fra samme rederi inntil rekorden ble slått av et norsk skip da Norway (tidligere France) la til ved foten av Akershus i mai 1980.
I mangel av bryggeplass lå turistskipene for anker mens passasjerene ble fraktet til og fra land med sjalupper, inntil fullføringen av Akershuskaia ved Akershusstranda i mellomkrigstiden gjorde det mulig for selv store skip å gå direkte til kai, med lettvint gangavstand inn til bykjernen. Sett fra operatørenes og passasjerenes side, har knapt noen by en mer attraktiv fortøyningsplass å tilby de flytende hotellene og deres gjester enn Oslo. Men økningen i både antallet anløp og størrelsen og kapasiteten på skipene har ført til sterk og voksende motstand blant store deler av innbyggerne mot denne plasseringen, både av miljømessige og rent estetiske årsaker.
