Forskjell mellom versjoner av «Parsellhager»
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Parsellhager''', små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 m<sup>2</sup>. I Oslo finnes det 24 parsellhager med til sammen rundt 900 parseller (2024). På grunn av korte eller manglende leiekontrakter har enkelte parsellhager en usikker tilværelse med fare for nedleggelse. Den eldste parsellhagen i Oslo, [[Egebergløkka parsellhage|Egebergløkka,]] ble etablert i 1917. Geitmyra skolehage, etablert 1909, leier også ut parseller til private. «Marienlyst parsellhage» ble nedlagt 2009. De yngste parsellhagen er etablert på 2000-tallet. Herligheten parsellhager, Oslos mest urbane parsellhage, ligger ved luftetårnene i Bjørvika og ble etablert i 2012 da 100 parseller ble lagt ut til loddtrekning. Parsellene er en del av Losæter, en kulturinstitusjon i [[Bjørvika]]. | + | '''Parsellhager''', små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 m<sup>2</sup>. I Oslo finnes det 24 parsellhager med til sammen rundt 900 parseller (2024). På grunn av korte eller manglende leiekontrakter har enkelte parsellhager en usikker tilværelse med fare for nedleggelse. Den eldste parsellhagen i Oslo, [[Egebergløkka parsellhage|Egebergløkka,]] ble etablert i 1917. Geitmyra skolehage, etablert 1909, leier også ut parseller til private. «Marienlyst parsellhage» ble nedlagt 2009. De yngste parsellhagen er etablert på 2000-tallet. Herligheten parsellhager, Oslos mest urbane parsellhage, ligger ved luftetårnene i Bjørvika og ble etablert i 2012 da 100 parseller ble lagt ut til loddtrekning. Parsellene er en del av Losæter, en kulturinstitusjon i [[Bjørvika]]. [[Engebråten]] parsellhage på Grefsen startet opp i 2020 og er Oslos største på rundt 30 mål fordelt på 480 parseller. |
Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene. | Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene. | ||
[[Kategori:Kommunale prosjekter]] | [[Kategori:Kommunale prosjekter]] | ||
[[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | [[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | ||
Nåværende revisjon fra 9. des. 2024 kl. 11:57
Parsellhager, små arealer på leid grunn, de fleste med Oslo kommune som grunneier, men også leieavtaler med staten og andre grunneiere. Størrelsen på parsellene varierer fra 12 til 200 m2. I Oslo finnes det 24 parsellhager med til sammen rundt 900 parseller (2024). På grunn av korte eller manglende leiekontrakter har enkelte parsellhager en usikker tilværelse med fare for nedleggelse. Den eldste parsellhagen i Oslo, Egebergløkka, ble etablert i 1917. Geitmyra skolehage, etablert 1909, leier også ut parseller til private. «Marienlyst parsellhage» ble nedlagt 2009. De yngste parsellhagen er etablert på 2000-tallet. Herligheten parsellhager, Oslos mest urbane parsellhage, ligger ved luftetårnene i Bjørvika og ble etablert i 2012 da 100 parseller ble lagt ut til loddtrekning. Parsellene er en del av Losæter, en kulturinstitusjon i Bjørvika. Engebråten parsellhage på Grefsen startet opp i 2020 og er Oslos største på rundt 30 mål fordelt på 480 parseller.
Historisk sett var formålet med parsellhager å gi de sosialt svakeste familiene mulighet til å dyrke jord og på den måten spe på familieøkonomien. I dag er formålet både dyrking som hobby og sosialt fellesskap. Parsellhagene i det sentrale Oslo har lange ventelister, mens de utenfor sentrum har ledige parseller. I dag fungerer også parsellhagene som en møteplass for mange kulturer; mange innvandrere er aktive i parsellhagene.