Forskjell mellom versjoner av «MF vitenskapelig høyskole»

(Ny side: MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn)
 
 
Linje 1: Linje 1:
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn
+
'''MF vitenskapelig høyskole''' ''for teologi, religion og samfunn,'' vitenskapelig høyskole, fram til 2018 kjent som Menighetsfakultetet (Det teologiske Menighetsfakultet). Det nye navnet markerer at MF har fått et bredere faglig nedslagsfelt, men hovedvirksomheten er fortsatt utdanning av prester, lærere og kateketer i Den norske kirke. I tillegg driver MF forskning innen teologi, religion og samfunn. Høyskolen har (2024) rundt 120 ansatte, 1000 studenter og 50 deltakere på ph.d.-programmer.
 +
 
 +
I 1923 flyttet MF inn i egen bygning i [[St. Olavs gate]] 29,  det tidligere skolebygget til [[Falsens pikeskole|Frk. Falsens Pigeskole]]. I 1972 fikk MF et nybygg (ark. Harald Hille) i [[Gydas vei]] 4 ved [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]].
 +
 
 +
==== Historikk ====
 +
Menighetsfakultetet ble åpnet 1908 som et uavhengig og bekjennelsestro lærested av teologer som ikke ville følge den liberale tendens ved Teologisk fakultet, [[Universitetet i Oslo]], men la vekt på en mer bekjennelsestro teologiundervisning i tilknytning til en mer pietistisk og ortodoks lutherdom og til norske vekkelsestradisjoner. Studentene måtte fra starten avlegge eksamen ved Universitetet, men fra 1913 fikk MF  eksamensrett. I 1925 ble Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar opprettet; det fikk sitt institutt for kristendomskunnskap i 1967 og ettårig kateketseminar i 1977. Kvinner har hatt adgang til de teoretiske studiene siden opprettelsen, mens de først fikk adgang til det praktisk-teologiske seminaret i 1976.
 +
 
 +
Fra 1990 har fakultetet hatt rett til å tildele teologisk doktorgrad. De teologiske forskjeller mellom MF og Universitetet i Oslos teologiske fakultet er i stor grad utjevnet i senere år.
 +
 
 +
Menighetsfakultetet ble akkreditert som vitenskapelig høyskole i 2005, som første private høyskole. I 2018 ble navnet endret til MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.
 +
 
 +
Rektor 2004–25 er Vidar L. Haanes, fra 2025 Sturla Stålsett.
 +
[[Kategori:Høyskoler]]

Nåværende revisjon fra 19. des. 2024 kl. 12:54

MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, vitenskapelig høyskole, fram til 2018 kjent som Menighetsfakultetet (Det teologiske Menighetsfakultet). Det nye navnet markerer at MF har fått et bredere faglig nedslagsfelt, men hovedvirksomheten er fortsatt utdanning av prester, lærere og kateketer i Den norske kirke. I tillegg driver MF forskning innen teologi, religion og samfunn. Høyskolen har (2024) rundt 120 ansatte, 1000 studenter og 50 deltakere på ph.d.-programmer.

I 1923 flyttet MF inn i egen bygning i St. Olavs gate 29, det tidligere skolebygget til Frk. Falsens Pigeskole. I 1972 fikk MF et nybygg (ark. Harald Hille) i Gydas vei 4 ved Majorstuen.

Historikk

Menighetsfakultetet ble åpnet 1908 som et uavhengig og bekjennelsestro lærested av teologer som ikke ville følge den liberale tendens ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, men la vekt på en mer bekjennelsestro teologiundervisning i tilknytning til en mer pietistisk og ortodoks lutherdom og til norske vekkelsestradisjoner. Studentene måtte fra starten avlegge eksamen ved Universitetet, men fra 1913 fikk MF eksamensrett. I 1925 ble Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar opprettet; det fikk sitt institutt for kristendomskunnskap i 1967 og ettårig kateketseminar i 1977. Kvinner har hatt adgang til de teoretiske studiene siden opprettelsen, mens de først fikk adgang til det praktisk-teologiske seminaret i 1976.

Fra 1990 har fakultetet hatt rett til å tildele teologisk doktorgrad. De teologiske forskjeller mellom MF og Universitetet i Oslos teologiske fakultet er i stor grad utjevnet i senere år.

Menighetsfakultetet ble akkreditert som vitenskapelig høyskole i 2005, som første private høyskole. I 2018 ble navnet endret til MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.

Rektor 2004–25 er Vidar L. Haanes, fra 2025 Sturla Stålsett.