Forskjell mellom versjoner av «Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet...")
 
 
(6 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet planen, og eiendommen ble høsten 1941 tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av de norske nazistiske myndigheter. I 1945 ble den tatt i bruk som kvinnefengsel i forbindelse med rettsoppgjøret med landssvikerne. I 1949 ble Fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet.
+
[[Fil:Bredtveit fengsel.jpg|right|miniatyr|750px|Bredtvet fengsel (Bredtveit fengsel og sikringsanstalt). Først anlagt som lærehjem for gutter i 1918. I 1923 overtok staten eiendommen, og i 1929 ble det vedtatt å anlegge arbeidsskole for unge lovbrytere. Etter krigen ble Bredtvet kvinnefengsel, og i 1949 ble Fengslet og Arbeidshuset for kvinner flyttet hit. Foto: Rådhusfoto-Fred. Monclair]]
  
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengselet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtvetveien 2 b. Totalt har anstalten ordinær kapasitet 54 plasser.
+
'''Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt''', [[Trondheimsveien]] 375, anlagt på [[Bredtvet (gård)|Bredtvet gård]] hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet denne planen.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
I 1941 ble Bredtvet og et område på 7200 m<sup>2</sup> beslaglagt av tyskerne og tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av NS-myndighetene. Her ble også jødiske menn fra Oslo som ble arrestert i oktober 1942 satt inn, før videresending til fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. En måned senere ble de videresendt til Auschwitz, der de aller fleste omkom. Fengselet hørte til ''Aussenkommando'' ''Oslo'', og var en del av av ''Stalag 303'', som hadde hovedkvarter på Lillehammer. 13. april 1945 var 152 sovjetiske krigsfanger internert her, underlagt ''4.'' ''Sicherheitsbatallion 668''. Ovenfor [[Sletteløkka]], der [[Linderud leir]] ligger nå, lå en arbeidsleir, dit fangene ble transportert daglig. Ved fengselet fantes det også et lite tysk leiranlegg, ''Lager Bredtvet'', med tre 60-manns mannskapsbrakker, en spisebrakke, en garasjebrakke og en lagerbrakke.
  
[[Bredtvet]], [[Bredtvet dppage2]], [[Trondheimsveien]]
+
Etter frigjøringen ble fengselet overtatt av hjemmefrontstyrker og allierte tropper. De hadde blant annet ansvaret for 152 tyskere som fremdeles befant seg i leiren. Bredtvet ble fra 1945 brukt som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. Her satt blant annet lederen for NS’ kvinneorganisasjon Olga Bjoner hele to år i varetekt, før hun ble dømt til seks års fengsel i 1948. I 1955 utgav hun en bok som var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, ''Dette har hendt''. I 1949 ble Fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet.
 +
 
 +
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede.  Fengslet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå med plass til 45 innsatte. Fengslet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i [[Bredtvetveien]] 2b, med plass til 19 innsatte.
 +
 
 +
 
 +
[[Kategori:Fengsler]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 +
{{#coordinates:primary|59.94916689999999|10.859837|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 2. feb. 2022 kl. 08:44

Bredtvet fengsel (Bredtveit fengsel og sikringsanstalt). Først anlagt som lærehjem for gutter i 1918. I 1923 overtok staten eiendommen, og i 1929 ble det vedtatt å anlegge arbeidsskole for unge lovbrytere. Etter krigen ble Bredtvet kvinnefengsel, og i 1949 ble Fengslet og Arbeidshuset for kvinner flyttet hit. Foto: Rådhusfoto-Fred. Monclair

Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Trondheimsveien 375, anlagt på Bredtvet gård hvor Det norske lærehjem- og verneforbund oppførte et lærehjem for unge gutter 1918 (ark Morgenstierne & Eide). Lærehjemmet var i drift 1919–23. Eiendommen ble overtatt av staten 1923. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtvet, men bevilgning ble ikke gitt før 1939. Krigen kullkastet denne planen.

I 1941 ble Bredtvet og et område på 7200 m2 beslaglagt av tyskerne og tatt i bruk som politisk fengsel for menn etter beslutning av NS-myndighetene. Her ble også jødiske menn fra Oslo som ble arrestert i oktober 1942 satt inn, før videresending til fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. En måned senere ble de videresendt til Auschwitz, der de aller fleste omkom. Fengselet hørte til Aussenkommando Oslo, og var en del av av Stalag 303, som hadde hovedkvarter på Lillehammer. 13. april 1945 var 152 sovjetiske krigsfanger internert her, underlagt 4. Sicherheitsbatallion 668. Ovenfor Sletteløkka, der Linderud leir ligger nå, lå en arbeidsleir, dit fangene ble transportert daglig. Ved fengselet fantes det også et lite tysk leiranlegg, Lager Bredtvet, med tre 60-manns mannskapsbrakker, en spisebrakke, en garasjebrakke og en lagerbrakke.

Etter frigjøringen ble fengselet overtatt av hjemmefrontstyrker og allierte tropper. De hadde blant annet ansvaret for 152 tyskere som fremdeles befant seg i leiren. Bredtvet ble fra 1945 brukt som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. Her satt blant annet lederen for NS’ kvinneorganisasjon Olga Bjoner hele to år i varetekt, før hun ble dømt til seks års fengsel i 1948. I 1955 utgav hun en bok som var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, Dette har hendt. I 1949 ble Fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet.

Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er underlagt Kriminalomsorgen Region Øst og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengslet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå med plass til 45 innsatte. Fengslet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtvetveien 2b, med plass til 19 innsatte.