Forskjell mellom versjoner av «Conrad Hemsens vei»
(Created page with "Bygdøy, bydel Frogner, blindvei nordover fra Fredriksborgveien, mellom bygningene til Frimurerhjemmet (aldersboliger; tidligere Fredriksborgveien 37–39). Oppkalt 1985 (som...") |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Bygdøy, bydel Frogner, blindvei nordover fra Fredriksborgveien, mellom bygningene til | + | '''Conrad Hemsens vei,''' [[Bygdøy]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], blindvei nordover fra [[Fredriksborgveien]], mellom bygningene til Frimurerhjemmene (aldersboliger; tidligere Fredriksborgveien 37–39). Oppkalt 1985 (som Frimurer Hemsens vei) etter Conrad Hemsen, stifter av Frimurerhjemmene; nåværende navn fra 1987. |
| − | + | ''Frimurerhjemmene,'' tidligere Frimurernes Aldershjem, består av flere bygninger, de to første oppført 1915. Som alle frimurernes eiendommer ble også denne beslaglagt under krigen, overtatt av NS i 1942 og omdøpt til Bygdøyheim. To leiligheter ble overtatt av folk fra Quislings stab, og 23 overtatt av «ikke-frimurere» etter hvert som gamle beboere døde. Et krav om utkastelse av de resterende 22 beboerne, som var frimurere, våren 1944, ble etter anmodning omgjort av Quisling selv. Dermed fikk de gamle bli boende. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Gater]] |
| + | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Nåværende revisjon fra 6. des. 2018 kl. 10:01
Conrad Hemsens vei, Bygdøy, bydel Frogner, blindvei nordover fra Fredriksborgveien, mellom bygningene til Frimurerhjemmene (aldersboliger; tidligere Fredriksborgveien 37–39). Oppkalt 1985 (som Frimurer Hemsens vei) etter Conrad Hemsen, stifter av Frimurerhjemmene; nåværende navn fra 1987.
Frimurerhjemmene, tidligere Frimurernes Aldershjem, består av flere bygninger, de to første oppført 1915. Som alle frimurernes eiendommer ble også denne beslaglagt under krigen, overtatt av NS i 1942 og omdøpt til Bygdøyheim. To leiligheter ble overtatt av folk fra Quislings stab, og 23 overtatt av «ikke-frimurere» etter hvert som gamle beboere døde. Et krav om utkastelse av de resterende 22 beboerne, som var frimurere, våren 1944, ble etter anmodning omgjort av Quisling selv. Dermed fikk de gamle bli boende.