Forskjell mellom versjoner av «Morgenbladet»

(Created page with "Karl Johans gate 25, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og pol...")
 
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
Karl Johans gate 25, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og politisk. Blant medarbeiderne i denne tiden var Henrik Wergeland. Under Chr. Friele, redaktør 1857–94, ble Morgenbladet det ledende høyreorgan i Norge. Olaf Gjerløw var redaktør 1919–49, med Fredrik Ramm som nyhetsredaktør 1927–33. Under den tyske okkupasjonen inntok Morgenbladet en meget fast holdning. Under unntakstilstanden september 1941 ble redaktørene Gjerløw og Ramm arrestert og sendt i tysk fangenskap. Morgenbladet fortsatte med R. Werner Erichsen som redaktør til det ble stanset 15. april 1943. Av redaktører etter 1945 kan nevnes Christian Christensen (sjefredaktør 1963–82).
+
'''Morgenbladet''', [[Christian Krohgs gate]] 16, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og politisk. Blant medarbeiderne i denne tiden var Henrik Wergeland. Under Chr. Friele, redaktør 1857–94, ble Morgenbladet det ledende høyreorgan i Norge. Carl Joachim Hambro var sjefredaktør 1913–1920. Olaf Gjerløw var redaktør 1919–49, med Fredrik Ramm som nyhetsredaktør 1927–33. Under den tyske okkupasjonen inntok Morgenbladet en meget fast holdning. Under unntakstilstanden september 1941 ble redaktørene Gjerløw og Ramm arrestert og sendt i tysk fangenskap. Morgenbladet ble stanset 15. april 1943.  
  
−
I 1980-årene kom avisen i store økonomiske vanskeligheter. Libertas eide avisen 1983–87, da den ble overtatt av forretningsmannen Hroar Hansen og en kort periode (1987–88) var en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Under en ny redaksjonell ledelse definerte den seg som en «liberalistisk» avis. Hansen solgte avisen 1993, og Morgenbladet ble etablert som en uavhengig kultur- og kommentaravis, etter hvert med utgivelse én gang ukentlig. I 2003 ble avisen kjøpt av Dagsavisen, Forlagskonsult og Institusjonen Fritt Ord (Dagsavisen ble kjøpt ut i 2008). Alf van der Hagen ble ansatt som ny redaktør, avisen ble igjen lagt om til tabloidformat. Etter dette har avisen hatt en jevn opplagsvekst. Opplag 2009: 22 808.
+
Den kjente pressemannen Christian Christensen («C.C.») var sjefredaktør 1963–82.
  
−
1903–76 hadde Morgenbladet redaksjonslokaler i [[Centralgården]] i Lille Grensen 7, som også ble kalt «Morgenbladgården».
+
I 1980-årene kom avisen i store økonomiske vanskeligheter. Libertas eide avisen 1983–87, da den ble overtatt av forretningsmannen Hroar Hansen og en kort periode (1987–88) var en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Under en ny redaksjonell ledelse definerte den seg som en «liberalistisk» avis. Hansen solgte avisen 1993, og Morgenbladet ble etablert som en uavhengig kultur- og kommentaravis, etter hvert med utgivelse én gang ukentlig.  
  
−
== Referanser i denne artikkelen ==
+
I 2003 ble avisen kjøpt av Dagsavisen, Forlagskonsult og Institusjonen Fritt Ord. Dagsavisen ble kjøpt ut i 2008. I 2013 kom NHST Media Group inn som dominerende eier. Avisen ble lagt om til tabloidformat 2003 og fikk en kraftig opplagsvekst. Avisens opplagstall i 2017 var 26 174 for papiravisen og 26 113 for salg av digitale abonnementer og  utgaver. 
  
−
[[Centralgården]]
+
1903–76 hadde Morgenbladet redaksjonslokaler i [[Centralgården]] i [[Lille Grensen]] 7, som også ble kalt «Morgenbladgården». Den hadde senere redaksjonslokaler i [[Karl Johans gate]] 25 før den 2013 flyttet til Akerselva Atrium.
 +
 
 +
'''Redaktører'''
 +
{| class="wikitable"
 +
!1819–21
 +
!Niels Wulfsberg
 +
|-
 +
|1821–31
 +
|Rasmus Hviid
 +
|-
 +
|1831–57
 +
|Adolf Bredo Stabell 
 +
|-
 +
|1857–94
 +
|Christian Friele
 +
|-
 +
|1894–1913
 +
|Nils Vogt
 +
|-
 +
|1913–19
 +
|C. J. Hambro 
 +
|-
 +
|1919–49
 +
|Olaf Gjerløw
 +
|-
 +
|1940–41
 +
|Fredrik Ramm
 +
|-
 +
|1941–43
 +
|Rolv Werner Erichsen
 +
|-
 +
|1945–58
 +
|Rolv Werner Erichsen
 +
|-
 +
|1958–63
 +
|Birger Kildal
 +
|-
 +
|1963–82
 +
|Christian Christensen
 +
|-
 +
|1982–84
 +
|Sverre M. Gunnerud
 +
|-
 +
|1984–85
 +
|Odd Gisholt
 +
|-
 +
|1985–87
 +
|Paul Einar Vatne
 +
|-
 +
|1987–88
 +
|Hans Geelmuyden
 +
|-
 +
|1988–93
 +
|Hroar Hansen
 +
|-
 +
|1993–2003
 +
|Truls Lie 
 +
|-
 +
|2003–12
 +
|Alf van der Hagen
 +
|-
 +
|2012–19
 +
|Anna Børve Jenssen
 +
|-
 +
|2019–
 +
|Sun Heidi Sæbø
 +
|}
 +
 
 +
  [[Kategori:Aviser]]

Nåværende revisjon fra 27. jan. 2023 kl. 18:56

Morgenbladet, Christian Krohgs gate 16, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og politisk. Blant medarbeiderne i denne tiden var Henrik Wergeland. Under Chr. Friele, redaktør 1857–94, ble Morgenbladet det ledende høyreorgan i Norge. Carl Joachim Hambro var sjefredaktør 1913–1920. Olaf Gjerløw var redaktør 1919–49, med Fredrik Ramm som nyhetsredaktør 1927–33. Under den tyske okkupasjonen inntok Morgenbladet en meget fast holdning. Under unntakstilstanden september 1941 ble redaktørene Gjerløw og Ramm arrestert og sendt i tysk fangenskap. Morgenbladet ble stanset 15. april 1943.

Den kjente pressemannen Christian Christensen («C.C.») var sjefredaktør 1963–82.

I 1980-årene kom avisen i store økonomiske vanskeligheter. Libertas eide avisen 1983–87, da den ble overtatt av forretningsmannen Hroar Hansen og en kort periode (1987–88) var en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Under en ny redaksjonell ledelse definerte den seg som en «liberalistisk» avis. Hansen solgte avisen 1993, og Morgenbladet ble etablert som en uavhengig kultur- og kommentaravis, etter hvert med utgivelse én gang ukentlig.

I 2003 ble avisen kjøpt av Dagsavisen, Forlagskonsult og Institusjonen Fritt Ord. Dagsavisen ble kjøpt ut i 2008. I 2013 kom NHST Media Group inn som dominerende eier. Avisen ble lagt om til tabloidformat 2003 og fikk en kraftig opplagsvekst. Avisens opplagstall i 2017 var 26 174 for papiravisen og 26 113 for salg av digitale abonnementer og utgaver. 

1903–76 hadde Morgenbladet redaksjonslokaler i Centralgården i Lille Grensen 7, som også ble kalt «Morgenbladgården». Den hadde senere redaksjonslokaler i Karl Johans gate 25 før den 2013 flyttet til Akerselva Atrium.

Redaktører

1819–21 Niels Wulfsberg
1821–31 Rasmus Hviid
1831–57 Adolf Bredo Stabell 
1857–94 Christian Friele
1894–1913 Nils Vogt
1913–19 C. J. Hambro 
1919–49 Olaf Gjerløw
1940–41 Fredrik Ramm
1941–43 Rolv Werner Erichsen
1945–58 Rolv Werner Erichsen
1958–63 Birger Kildal
1963–82 Christian Christensen
1982–84 Sverre M. Gunnerud
1984–85 Odd Gisholt
1985–87 Paul Einar Vatne
1987–88 Hans Geelmuyden
1988–93 Hroar Hansen
1993–2003 Truls Lie 
2003–12 Alf van der Hagen
2012–19 Anna Børve Jenssen
2019– Sun Heidi Sæbø
Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Morgenbladet&oldid=57548»