Forskjell mellom versjoner av «Sognsløkken»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sognsløkken'''. Fra 1767 forpaktet urtegårdsmann Herman Hansen Sogn (1722–1805) Nedre Hestehagen (vest for [[Amaldus Nielsens plass]]) av [[Frogner hovedgård|Frogner hovedgårds]] eier. Her bygde han en husmannsplass. Sogn var forpliktet til å dyrke opp den store løkken. Ved hans død gikk løkken tilbake til Frogner Hovedgårds eier. I 1833 solgte Morten Anker løkken, hvor det bare lå en lade, til marsjandiser Peder Espelin som like etter solgte den videre til Peder Sørensen. Han utparsellerte deler av løkken, i 1846 [[Fuglehaug (løkke)|Fuglehaug]] og samme år [[Blida (løkke)|Blida]] ved senere [[Tidemands gate|Tidemandsgate]]. I 1856 ble [[Sognshaug (løkke)|Sognshaug]] solgt og samme år resten av Sognsløkken. Den var på ca. 36 daa og gikk til høker Lars Olsen som videresolgte til blikkenslager Ludvig Meyer. Han eide løkken da den ble innlemmet i byen 1878 og utparselleringen til leiegårdsbebyggelse begynte. | '''Sognsløkken'''. Fra 1767 forpaktet urtegårdsmann Herman Hansen Sogn (1722–1805) Nedre Hestehagen (vest for [[Amaldus Nielsens plass]]) av [[Frogner hovedgård|Frogner hovedgårds]] eier. Her bygde han en husmannsplass. Sogn var forpliktet til å dyrke opp den store løkken. Ved hans død gikk løkken tilbake til Frogner Hovedgårds eier. I 1833 solgte Morten Anker løkken, hvor det bare lå en lade, til marsjandiser Peder Espelin som like etter solgte den videre til Peder Sørensen. Han utparsellerte deler av løkken, i 1846 [[Fuglehaug (løkke)|Fuglehaug]] og samme år [[Blida (løkke)|Blida]] ved senere [[Tidemands gate|Tidemandsgate]]. I 1856 ble [[Sognshaug (løkke)|Sognshaug]] solgt og samme år resten av Sognsløkken. Den var på ca. 36 daa og gikk til høker Lars Olsen som videresolgte til blikkenslager Ludvig Meyer. Han eide løkken da den ble innlemmet i byen 1878 og utparselleringen til leiegårdsbebyggelse begynte. | ||
− | |||
− | |||
− | |||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Frogner]] |
Nåværende revisjon fra 7. jun. 2018 kl. 11:37
Sognsløkken. Fra 1767 forpaktet urtegårdsmann Herman Hansen Sogn (1722–1805) Nedre Hestehagen (vest for Amaldus Nielsens plass) av Frogner hovedgårds eier. Her bygde han en husmannsplass. Sogn var forpliktet til å dyrke opp den store løkken. Ved hans død gikk løkken tilbake til Frogner Hovedgårds eier. I 1833 solgte Morten Anker løkken, hvor det bare lå en lade, til marsjandiser Peder Espelin som like etter solgte den videre til Peder Sørensen. Han utparsellerte deler av løkken, i 1846 Fuglehaug og samme år Blida ved senere Tidemandsgate. I 1856 ble Sognshaug solgt og samme år resten av Sognsløkken. Den var på ca. 36 daa og gikk til høker Lars Olsen som videresolgte til blikkenslager Ludvig Meyer. Han eide løkken da den ble innlemmet i byen 1878 og utparselleringen til leiegårdsbebyggelse begynte.