Forskjell mellom versjoner av «Henningslyst (eiendom)»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Henningslyst''', det første private landsted på [[Bygdøy]]. 1780 fikk daværende oberst Henning Hesselberg bygslet 130 daa av Ladegårdsøen (Bygdøy). Den omfattet nåværende [[Rodeløkken (løkke)|Rohdeløkken]], en del av [[Bygdøy kongsgård|Kongsgårdens]] jorder vestover til Dronningberget. Hesselberg fikk ytterligere 70 daa som bl.a. innbefattet [[Dronningbjerget]]. Han oppførte et standsmessig bolighus og anla en stor hage som det fremdeles kan sees rester av. 1802 solgte han Henningslyst til justitsråd Paul Thrane, som utvidet eiendommen østover langs [[Frognerkilen]]. 1819 solgte Thrane eiendommen til Karl Johan, som overlot den til generalkonsul Rohde, som har gitt navn til [[Rodeløkken (løkke)|Rodeløkken]]. Da Karl Johan 1837 overtok Kongsgården, la han Henningslyst ut til offentlig parkområde. Bygningene ble da gjenoppført på [[Dronninghavn|Dronninghavn,]] men ble revet 1910. Det gamle landstedet er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på Rodeløkken kafé ved [[Wedels vei]] 1. | + | '''Henningslyst''', det første private landsted på [[Bygdøy]]. 1780 fikk daværende oberst Henning Hesselberg bygslet 130 daa av Ladegårdsøen (Bygdøy). Den omfattet nåværende [[Rodeløkken (løkke)|Rohdeløkken]], en del av [[Bygdøy kongsgård|Kongsgårdens]] jorder vestover til Dronningberget. Hesselberg fikk ytterligere 70 daa som bl.a. innbefattet [[Dronningbjerget]]. Han oppførte et standsmessig bolighus og anla en stor hage som det fremdeles kan sees rester av. 1802 solgte han Henningslyst til justitsråd Paul Thrane, som utvidet eiendommen østover langs [[Frognerkilen]]. 1819 solgte Thrane eiendommen til Karl Johan, som overlot den til generalkonsul Rohde, som har gitt navn til [[Rodeløkken (løkke)|Rodeløkken]]. Da Karl Johan 1837 overtok Kongsgården, la han Henningslyst ut til offentlig parkområde. Bygningene ble da gjenoppført på [[Dronninghavn|Dronninghavn,]] men ble revet 1910. Det gamle landstedet er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på Rodeløkken kafé ved [[Wedels vei]] 1. |
| − | + | [[Kategori:Løkker]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[Kategori:Løkker]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
Revisjonen fra 7. feb. 2019 kl. 08:59
Henningslyst, det første private landsted på Bygdøy. 1780 fikk daværende oberst Henning Hesselberg bygslet 130 daa av Ladegårdsøen (Bygdøy). Den omfattet nåværende Rohdeløkken, en del av Kongsgårdens jorder vestover til Dronningberget. Hesselberg fikk ytterligere 70 daa som bl.a. innbefattet Dronningbjerget. Han oppførte et standsmessig bolighus og anla en stor hage som det fremdeles kan sees rester av. 1802 solgte han Henningslyst til justitsråd Paul Thrane, som utvidet eiendommen østover langs Frognerkilen. 1819 solgte Thrane eiendommen til Karl Johan, som overlot den til generalkonsul Rohde, som har gitt navn til Rodeløkken. Da Karl Johan 1837 overtok Kongsgården, la han Henningslyst ut til offentlig parkområde. Bygningene ble da gjenoppført på Dronninghavn, men ble revet 1910. Det gamle landstedet er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på Rodeløkken kafé ved Wedels vei 1.