Forskjell mellom versjoner av «Slottsplassen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2015. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]]. | '''Slottsplassen,''' Sentrum, tilhører administrativt bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], plassen foran [[Slottet]], som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2015. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av [[Slottsparken]], som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens [[Egertorget]] for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere [[Karl Johans gate]]. | ||
| − | Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. | + | Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch). |
| + | |||
| + | Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader. | ||
| + | |||
| + | Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere. | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Kongehuset]] | [[Kategori:Kongehuset]] | ||
Revisjonen fra 24. mai 2018 kl. 13:18
Slottsplassen, Sentrum, tilhører administrativt bydel St. Hanshaugen, plassen foran Slottet, som har adresse Slottsplassen 1. Det offisielle navnet Slottsplassen ble vedtatt 2015. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av Slottsparken, som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens Egertorget for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere Karl Johans gate.
Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør G. A. Bull. Vaktbygningen for H. M. Kongens Garde ble oppført 1845–47 (ark. H. Linstow) og er en enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).
Slottsplassen ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader.
Fra 1994 brukes Slottsplassen til mottakelser ved statsbesøk. Daglig foregår Gardens vaktskifte her. Slottsplassen er naturlig midtpunkt for 17. mai-toget, som fra 1996 har gått motsatt vei enn tidligere.