Forskjell mellom versjoner av «Brandts løkke»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Brandts løkke''', en løkke som lå på hjørnet av [[St. Olavs gate]] og [[Ullevålsveien]]. Kammerherre, oberst Jens Brandt (1794–1874) hadde omkring 1840 bygd en herskapelig hovedbygning som han i 1870 solgte til [[Diakonissehuset]]. Da diakonissene i 1895 flyttet til [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]], kjøpte kommunen eiendommen for å innrede lokaler for [[Kunstindustrimuseet i Oslo|Kunstindustrimuseet]]. Stat og kommune inngikk i stedet en avtale om å bygge en felles bygning for museet og [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Kunst- og Håndverkskolen]]. Løkkehuset ble revet, og 1904 sto bygningskomplekset, tegnet av Bredo Greve og Ingvar O. Hjorth, ferdig til innflytting. | '''Brandts løkke''', en løkke som lå på hjørnet av [[St. Olavs gate]] og [[Ullevålsveien]]. Kammerherre, oberst Jens Brandt (1794–1874) hadde omkring 1840 bygd en herskapelig hovedbygning som han i 1870 solgte til [[Diakonissehuset]]. Da diakonissene i 1895 flyttet til [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]], kjøpte kommunen eiendommen for å innrede lokaler for [[Kunstindustrimuseet i Oslo|Kunstindustrimuseet]]. Stat og kommune inngikk i stedet en avtale om å bygge en felles bygning for museet og [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Kunst- og Håndverkskolen]]. Løkkehuset ble revet, og 1904 sto bygningskomplekset, tegnet av Bredo Greve og Ingvar O. Hjorth, ferdig til innflytting. | ||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
Revisjonen fra 26. nov. 2018 kl. 20:15
Brandts løkke, en løkke som lå på hjørnet av St. Olavs gate og Ullevålsveien. Kammerherre, oberst Jens Brandt (1794–1874) hadde omkring 1840 bygd en herskapelig hovedbygning som han i 1870 solgte til Diakonissehuset. Da diakonissene i 1895 flyttet til Lovisenberg, kjøpte kommunen eiendommen for å innrede lokaler for Kunstindustrimuseet. Stat og kommune inngikk i stedet en avtale om å bygge en felles bygning for museet og Kunst- og Håndverkskolen. Løkkehuset ble revet, og 1904 sto bygningskomplekset, tegnet av Bredo Greve og Ingvar O. Hjorth, ferdig til innflytting.