Forskjell mellom versjoner av «Studioteatret»

Linje 1: Linje 1:
'''Studioteatret,''' teater som var i drift 1945–51. Studioteatret hadde bakgrunn i den private teatervirksomheten under okkupasjonen da teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del nazifisert. Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i [[Casino]], og 15. okt. samme år en åpningsforestilling i [[Søilen teater|Søilen Teater]]. Teatret hadde fast lokale i [[Carl Johan-teatret]] 1946–50. Første forestilling her var «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Skuespillerne hadde som målsetning å arbeide etter Stanislavskijs prinsipper. Første teatersjef var Claes Gill, 1946 avløst av Gunnar Olram. Studioteatret knyttet til seg mange nye talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen. Repertoaret inneholdt ny amerikansk og fransk dramatikk. Studioteatret var et privat, idealistisk foretagende, hvor en rekke enkeltpersoner hadde gitt bidrag til opprettelse og drift.
+
'''Studioteatret,''' teater 1945–1951, holdt til først i [[Søilen teater|Søilen Teater]] ([[Keysers gate]] 1) og deretter i [[Carl Johan-teatret|Carl Johan Teatret]] ([[Karl Johans gate]] 35). Studioteatret hadde bakgrunn i den hemmelige private teatervirksomheten under okkupasjonen da teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert. Det var et privat, idealistisk foretagende hvor en rekke enkeltpersoner ga bidrag til opprettelse og drift. Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i [[Casino]]. Den 15. oktober samme år åpnet teatret i Søilen Teater med skuespillet «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Etter én sesong flyttet man til Carl Johan Teatret, hvor teatret hadde tilhold 1946–1950. Claes Gill var teatersjef 1945–1946. Han ble avløst av Gunnar Olram 1946–1951. Studioteatret knyttet til seg mange unge talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen. De hadde som målsetning å arbeide etter Konstantin Stanislavskijs prinsipper. Repertoaret inneholdt ny amerikansk og fransk dramatikk.  
  
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]

Revisjonen fra 10. aug. 2019 kl. 09:35

Studioteatret, teater 1945–1951, holdt til først i Søilen Teater (Keysers gate 1) og deretter i Carl Johan Teatret (Karl Johans gate 35). Studioteatret hadde bakgrunn i den hemmelige private teatervirksomheten under okkupasjonen da teaterlivet var underlagt sensur og for en stor del var nazifisert. Det var et privat, idealistisk foretagende hvor en rekke enkeltpersoner ga bidrag til opprettelse og drift. Den 15. juni 1945 holdt Studioteatret en presentasjonsforestilling i Casino. Den 15. oktober samme år åpnet teatret i Søilen Teater med skuespillet «Byen vår» av Thornton Wilder, som ble teatrets største suksess. Etter én sesong flyttet man til Carl Johan Teatret, hvor teatret hadde tilhold 1946–1950. Claes Gill var teatersjef 1945–1946. Han ble avløst av Gunnar Olram 1946–1951. Studioteatret knyttet til seg mange unge talentfulle skuespillere, som Liv Strømsted, Jens Bolling, Edel Eckblad, Knut M. Hansson, Arne Thomas Olsen, Merete Skavlan, Per Sunderland og Sverre Hansen. De hadde som målsetning å arbeide etter Konstantin Stanislavskijs prinsipper. Repertoaret inneholdt ny amerikansk og fransk dramatikk.