Forskjell mellom versjoner av «Den Norske Creditbank»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Norske Creditbank, Den''', ''DnC'', tidligere bank etablert i 1857; første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Banken hadde fra 1860 lokaler i egen gård, [[Kirkegata]] 24, til den i 1926 tok i bruk denstore nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører, oppført 1925 (ark. Kristian Biong m.fl.; [[Houens diplom]] 1925) For å gi plass for den nye bygningen ble [[Kongens gate]] 18 revet, og banken fikk fasade mot [[Prinsens gate]] fra [[Kirkegata]] til [[Kongens gate]]. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S). Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene [[Storebrand]] og Idun, men da de to selskapene i 1963 hadde fått sin egen store bygning i [[Haakon VIIs gate|Haakon VIIs]] gate, overtok banken på ny også denne gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn). | '''Norske Creditbank, Den''', ''DnC'', tidligere bank etablert i 1857; første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Banken hadde fra 1860 lokaler i egen gård, [[Kirkegata]] 24, til den i 1926 tok i bruk denstore nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører, oppført 1925 (ark. Kristian Biong m.fl.; [[Houens diplom]] 1925) For å gi plass for den nye bygningen ble [[Kongens gate]] 18 revet, og banken fikk fasade mot [[Prinsens gate]] fra [[Kirkegata]] til [[Kongens gate]]. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S). Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene [[Storebrand]] og Idun, men da de to selskapene i 1963 hadde fått sin egen store bygning i [[Haakon VIIs gate|Haakon VIIs]] gate, overtok banken på ny også denne gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn). | ||
| − | Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med ''Bergen Bank'' til [[Norske Bank|Den norske Bank]] (''DnB''), senere DnB NOR, nå [[DNB ASA|DNB]]. | + | Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med ''Bergen Bank'' til [[Norske Bank|Den norske Bank]] (''DnB''), senere ''DnB NOR,'' nå [[DNB ASA|DNB]]. |
[[Kategori:Bank]] | [[Kategori:Bank]] | ||
Revisjonen fra 19. aug. 2018 kl. 16:36
Norske Creditbank, Den, DnC, tidligere bank etablert i 1857; første banksjef (1858–65) var Alfred Bredo Stabell (1807–65). Banken hadde fra 1860 lokaler i egen gård, Kirkegata 24, til den i 1926 tok i bruk denstore nyklassisistiske bygningen i Kirkegata 21 med stor innvendig banksal («Marmorhallen») og påkostede interiører, oppført 1925 (ark. Kristian Biong m.fl.; Houens diplom 1925) For å gi plass for den nye bygningen ble Kongens gate 18 revet, og banken fikk fasade mot Prinsens gate fra Kirkegata til Kongens gate. Lokalene ble ominnredet i 1979 (ark. F. S. Platou A/S). Kirkegata 24 ble etter fraflyttingen overtatt av forsikringsselskapene Storebrand og Idun, men da de to selskapene i 1963 hadde fått sin egen store bygning i Haakon VIIs gate, overtok banken på ny også denne gården. Sammen med Kirkegata 26 ble den i 1982 innvendig modernisert (ark. B. Tjønn).
Den norske Creditbank var landets største forretningsbank da den i 1990 ble slått sammen med Bergen Bank til Den norske Bank (DnB), senere DnB NOR, nå DNB.