Forskjell mellom versjoner av «Bergfjerdingen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bergfjerdingen''', | + | '''Bergfjerdingen''', småhusområdet øst for [[Akersveien]] ved [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. |
| + | |||
| + | Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. – I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien 1833 døde hver sjette innbygger. | ||
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. | Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Boligområder]] | [[Kategori:Boligområder]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
Revisjonen fra 21. nov. 2018 kl. 12:52
Bergfjerdingen, småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien.
Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. – I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien 1833 døde hver sjette innbygger.
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.
I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.