Forskjell mellom versjoner av «Østensjøvannet naturreservat»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Østensjøvannet naturreserva'''t, våtmarksreservat opprettet 2. oktober 1992, omfatter hele Østensjøvannet med strandsonen rundt. Reservatet dekker et areal på 539 daa, hvorav 209 daa landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. | + | '''Østensjøvannet naturreserva'''t, våtmarksreservat opprettet 2. oktober 1992, omfatter hele [[Østensjøvannet]] med strandsonen rundt. Reservatet dekker et areal på 539 daa, hvorav 209 daa landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. |
Østensjøvannet er naturlig næringsrikt og ligger i et område med marin leire. Vannet har stor verdi for naturopplevelser og rekreasjon. Det er en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter, noe som har stor betydning for det rike fuglelivet. Over 440 plantearter er påvist, samt flere sjeldne sopparter. Bunndyrfaunaen er spesielt rik, og Østensjøvannet er sannsynligvis det vannet i Norge som har størst bunndyrtetthet. Selve vannet har stor limnologisk verdi. | Østensjøvannet er naturlig næringsrikt og ligger i et område med marin leire. Vannet har stor verdi for naturopplevelser og rekreasjon. Det er en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter, noe som har stor betydning for det rike fuglelivet. Over 440 plantearter er påvist, samt flere sjeldne sopparter. Bunndyrfaunaen er spesielt rik, og Østensjøvannet er sannsynligvis det vannet i Norge som har størst bunndyrtetthet. Selve vannet har stor limnologisk verdi. | ||
Nåværende revisjon fra 9. des. 2019 kl. 20:06
Østensjøvannet naturreservat, våtmarksreservat opprettet 2. oktober 1992, omfatter hele Østensjøvannet med strandsonen rundt. Reservatet dekker et areal på 539 daa, hvorav 209 daa landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.
Østensjøvannet er naturlig næringsrikt og ligger i et område med marin leire. Vannet har stor verdi for naturopplevelser og rekreasjon. Det er en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter, noe som har stor betydning for det rike fuglelivet. Over 440 plantearter er påvist, samt flere sjeldne sopparter. Bunndyrfaunaen er spesielt rik, og Østensjøvannet er sannsynligvis det vannet i Norge som har størst bunndyrtetthet. Selve vannet har stor limnologisk verdi.
Vannet er særlig viktig som raste- og hvileplass for fugl under trekk. Opp til 140 arter passerer årlig. I tillegg er vannet viktig som hekke-, oppvekst- og oppholdsområde. I alt er det registrert ca. 210 arter i, eller ved, vannet, herunder toppdykker, toppand, sivhøne, sothøne, sivspurv, rørsanger, sivsanger og knoppsvane. Flere av artene er innført i den norske rødlisten. Trolig hekker over 80 arter i naturreservatet.
I tillegg er det observert åtte forskjellige arter flaggermus, 1835 insektarter, fire amfibiearter, tolv sneglearter og tre iglearter ved Østensjøvannet. Mange av artene står i den norske rødlisten.
Det er utarbeidet skjøtselplan for naturreservatet. Ifølge vernebestemmelsene er det bl.a. ikke tillatt å fjerne eller sette ut planter eller fisk. Alt dyre- og fugleliv er fredet, herunder reirplasser og hiområder. All motorisert ferdsel til lands og til vanns, samt lavtflygning over reservatet, er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. Det er ikke tillatt å bruke seilbrett, robåt eller kajakk, og fiske er bare tillatt når det er is på vannet.
Østensjøvannet og området rundt har stor betydning for friluftslivet, særlig for nærområdene. Det er anlagt gangvei rundt vannet.