Forskjell mellom versjoner av «Centralteatret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Centralteatret''', [[Akersgata]] 38, biscene for [[Oslo Nye Teater]] med 305 sitteplasser | + | '''Centralteatret''', [[Akersgata]] 38, ble etablert i 1897 og er siden 1971 biscene for [[Oslo Nye Teater]] med 305 sitteplasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom. Teatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken lå i amatørselskapenes tid, og stedet har dermed Oslos lengste tradisjon som spillested. |
| − | + | ==== Bygningen ==== | |
| + | Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Herman Backer, som ølhall drevet av Kristiania Aktieølbryggeri. Den fikk navnet [[Alhambra]]. Den gamle Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken (1826) ble da bevart inne i bygningen og er nå skuespillerfoajé. Centralteatret ble til gjennom en ombygging ved arkitekt Henrik Bull for skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm, som innviet teatret i 1897. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende. | ||
| − | Forhistorie | + | ==== Forhistorie ==== |
| + | På andre halvpart av 1700-tallet var området et hageanlegg kalt Grensehaven, og eid av James Collett den yngre og hans familie. I en enkel bygning hvor planter ble oppbevart om vinteren innredet de i 1780 en scene til bruk for amatørforeningen [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det dramatiske Selskab]]. Hovedtyngden av amatørenes repertoar var fransk, men det ble også spilt Holberg og stykker av selskapets egne medlemmer, blant annet Enevold Falsen og Bernt Anker. Røverne av Friedrich Schilller vakte stor jubel i 1799. | ||
| − | + | I 1802 innviet familien Collett en ny teaterbygning på stedet med plass til om lag 500 tilskuere. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatiken». Her ble repertoaret mer vendt mot det tyske, med skuespill av Gotthold Ephraim Lessing, Friedrich Schiller, August Wilhelm Iffland og August von Kotzebue. Mozarts syngespill Borførelsen fra seraillet fikk sin norgespremiere, altså som amatørforestilling, her i 1815. Etter at Christiania fikk sitt første regulære offentlige teater i 1827, med Strømbergs teater, fortsatte amatørselskapet å spille på Dramatiken. Etter at teatret som Strømbergs hadde bygget brant i 1835, gjorde Dramatiken tjeneste som byens offentlig teater i de to sesongene 1835-37. | |
| − | |||
| − | |||
| + | Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen 1899, senere av Harald Otto. Familien Otto drev Centralteatret 1902–59, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til [[Norske Teatret|Det Norske Teatret]]. I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater, der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. Fra 1959 drev [[Nationaltheatret]] sin biscene Lille Scene i lokalene. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teateret som fjernsynsstudio. Fra 1971 biscene for Oslo Nye Teater. | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Revisjonen fra 3. jul. 2019 kl. 09:28
Centralteatret, Akersgata 38, ble etablert i 1897 og er siden 1971 biscene for Oslo Nye Teater med 305 sitteplasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom. Teatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken lå i amatørselskapenes tid, og stedet har dermed Oslos lengste tradisjon som spillested.
Bygningen
Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Herman Backer, som ølhall drevet av Kristiania Aktieølbryggeri. Den fikk navnet Alhambra. Den gamle Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken (1826) ble da bevart inne i bygningen og er nå skuespillerfoajé. Centralteatret ble til gjennom en ombygging ved arkitekt Henrik Bull for skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm, som innviet teatret i 1897. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende.
Forhistorie
På andre halvpart av 1700-tallet var området et hageanlegg kalt Grensehaven, og eid av James Collett den yngre og hans familie. I en enkel bygning hvor planter ble oppbevart om vinteren innredet de i 1780 en scene til bruk for amatørforeningen Det dramatiske Selskab. Hovedtyngden av amatørenes repertoar var fransk, men det ble også spilt Holberg og stykker av selskapets egne medlemmer, blant annet Enevold Falsen og Bernt Anker. Røverne av Friedrich Schilller vakte stor jubel i 1799.
I 1802 innviet familien Collett en ny teaterbygning på stedet med plass til om lag 500 tilskuere. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatiken». Her ble repertoaret mer vendt mot det tyske, med skuespill av Gotthold Ephraim Lessing, Friedrich Schiller, August Wilhelm Iffland og August von Kotzebue. Mozarts syngespill Borførelsen fra seraillet fikk sin norgespremiere, altså som amatørforestilling, her i 1815. Etter at Christiania fikk sitt første regulære offentlige teater i 1827, med Strømbergs teater, fortsatte amatørselskapet å spille på Dramatiken. Etter at teatret som Strømbergs hadde bygget brant i 1835, gjorde Dramatiken tjeneste som byens offentlig teater i de to sesongene 1835-37.
Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen 1899, senere av Harald Otto. Familien Otto drev Centralteatret 1902–59, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til Det Norske Teatret. I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater, der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. Fra 1959 drev Nationaltheatret sin biscene Lille Scene i lokalene. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teateret som fjernsynsstudio. Fra 1971 biscene for Oslo Nye Teater.