Forskjell mellom versjoner av «Bygdøy Sjøbad»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Bygdoy sjobad1.JPG|miniatyr|600x600pk|''Bygdøy Sjøbad | + | [[Fil:Bygdoy sjobad1.JPG|miniatyr|600x600pk|''Bygdøy Sjøbad våren 2008. - Foto Helge Høifødt / Creative Commons'']] |
'''Bygdøy Sjøbad''', friluftsbad på nordvestsiden av [[Bygdøy|Bygdøy,]] innenfor [[Killingen]]. Badet ble anlagt 1880 av [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]] og forpaktet bort til Christiania Meieribolag, som her drev et sveitseri (serveringssted). Senere fikk stedet en sommerrestaurant med friluftsscene, hvor det ble spilt revyer til slutten av 1930-årene; i 1950-årene ble det arrangert flere NM i rock’n-roll her. Bygdøy Sjøbad ble nedlagt i slutten av 1950-årene. Dampskip fra [[Pipervika]] anløp badets brygge fra 1884 til 1930-årene. På høyden like ved lå ''Paraplyen restaurant'', med navn etter sin musikkpaviljong, hvor det ble gitt orkester- og sangkonserter. | '''Bygdøy Sjøbad''', friluftsbad på nordvestsiden av [[Bygdøy|Bygdøy,]] innenfor [[Killingen]]. Badet ble anlagt 1880 av [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]] og forpaktet bort til Christiania Meieribolag, som her drev et sveitseri (serveringssted). Senere fikk stedet en sommerrestaurant med friluftsscene, hvor det ble spilt revyer til slutten av 1930-årene; i 1950-årene ble det arrangert flere NM i rock’n-roll her. Bygdøy Sjøbad ble nedlagt i slutten av 1950-årene. Dampskip fra [[Pipervika]] anløp badets brygge fra 1884 til 1930-årene. På høyden like ved lå ''Paraplyen restaurant'', med navn etter sin musikkpaviljong, hvor det ble gitt orkester- og sangkonserter. | ||
Revisjonen fra 12. sep. 2019 kl. 14:40
Bygdøy Sjøbad, friluftsbad på nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården og forpaktet bort til Christiania Meieribolag, som her drev et sveitseri (serveringssted). Senere fikk stedet en sommerrestaurant med friluftsscene, hvor det ble spilt revyer til slutten av 1930-årene; i 1950-årene ble det arrangert flere NM i rock’n-roll her. Bygdøy Sjøbad ble nedlagt i slutten av 1950-årene. Dampskip fra Pipervika anløp badets brygge fra 1884 til 1930-årene. På høyden like ved lå Paraplyen restaurant, med navn etter sin musikkpaviljong, hvor det ble gitt orkester- og sangkonserter.
Stranden, restauranten og teateret var i krigsårene åpent for publikum. I 1941 holdt NS en midtsommerfest her, og ved denne anledning holdt Quisling en tale, der han blant annet sa at mens de satt fredelig her, raste verdenshistoriens største slag på en front som strakte seg fra Svartehavet til Ishavet.
Området ble senere bl.a. brukt til båthavn. Senere rehabilitert av Statsbygg og 2008 igjen opparbeidet til offentlig badeplass med nylagt sandstrand og stupetårn.