Forskjell mellom versjoner av «Hellige Nikolai kirke»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
'''Hellige Nikolai kirke''', [[Tvetenveien]] 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon.  Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt.   
 
'''Hellige Nikolai kirke''', [[Tvetenveien]] 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon.  Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt.   
  
En særegen detalj er at det er gjort klart et gravsted for kirkens mesen der etter kirkeslavisk tradisjon avdødes ben skal få sin endelige hvile noen år etter vanlig begravelse i jord.
+
Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 med navnet Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet, som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid. Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918 som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag prest og diakon i menigheten.  
 
 
Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 med navnet Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet, som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid. Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918, som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag prest og diakon i menigheten.
 
 
 
Menigheten er tilordnet Patriarkatet i Beograd siden 2019. Tidligere var menigheten tilordnet den økumeniske patriarken i Paris, men etter en endring i patriarkatet valgte menigheten å forsterke tilknytningen til den slaviske tradisjon gjennom patriarkatet i Beograd.
 
  
 
Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i [[Majorstuen kirke]], fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester da kirken på [[Teisen (strøk)|Teisen]] ble ombygd.
 
Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i [[Majorstuen kirke]], fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester da kirken på [[Teisen (strøk)|Teisen]] ble ombygd.
  
 
Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001, ombygd ved arkitekt E. Okkenhaug og innviet som kirke i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris. Deler av dette bygget er forbundet med den nye kirken og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom.
 
Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001, ombygd ved arkitekt E. Okkenhaug og innviet som kirke i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris. Deler av dette bygget er forbundet med den nye kirken og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom.
 +
 +
Hellige Nikolai menigheten er tilordnet Patriarkatet i Beograd siden 2019. Tidligere var menigheten tilordnet den økumeniske patriarken i Paris, men etter en endring i patriarkatet valgte menigheten å forsterke tilknytningen til den slaviske tradisjon gjennom patriarkatet i Beograd.
 
[[Kategori:Ortodokse kirker]]
 
[[Kategori:Ortodokse kirker]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Revisjonen fra 3. okt. 2019 kl. 14:56

Hellige Nikolai kirke, Tvetenveien 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon. Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt.

Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 med navnet Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet, som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid. Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918 som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag prest og diakon i menigheten.

Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i Majorstuen kirke, fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester da kirken på Teisen ble ombygd.

Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001, ombygd ved arkitekt E. Okkenhaug og innviet som kirke i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris. Deler av dette bygget er forbundet med den nye kirken og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom.

Hellige Nikolai menigheten er tilordnet Patriarkatet i Beograd siden 2019. Tidligere var menigheten tilordnet den økumeniske patriarken i Paris, men etter en endring i patriarkatet valgte menigheten å forsterke tilknytningen til den slaviske tradisjon gjennom patriarkatet i Beograd.