Forskjell mellom versjoner av «Hønse-Lovisas hus»

Revisjonen fra 1. nov. 2019 kl. 13:02

Oskaar Braatens barnebarn, Bjørn Strandvold, avduket skiltet over Hønse-Lovisas hus på Sagene. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Hønse-Lovisas hus, Sandakerveien 2, bydel Sagene, lite huset ved Beierbrua oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet «Hønse-Lovisa» stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911.

Huset ble oppført en gang mellom 1800 og 1825 for byskriver Mogens Lauritzsøn og var opprinnelig sagmesterbolig for Monsesagen, ble senere bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle, anlagt ca. 1830 og overtatt av Tugthuset 1846. Senere var huset bolig for flere personer. I 1937 ble Laila Rafaelsen født inne på det som i dag er kjøkken, og fra 1971 til 1978 ble huset bebodd av bl.a. kunststudent Anne Berit Nedland.

Huset ble utbedret 1980 og var en kort tid bolig for forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Da ble badet bygd og annen etasje isolert, og det ble lagt inn vann. Anne Mette Hegdal overtok huset i 2007 og tok det i bruk som kulturkafé.

I 2017 ble Hønse-Lovisas hus en del av Arbeidermuseet. Det er siden museumskafé og drives av «Anne på landet». Huset er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Blått skilt HønseLovisa.jpg|miniatyr|Oskaar Braatens barnebarn, Bjørn Strandvold, avduket skiltet over Hønse-Lovisas hus på Sagene. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon |600x600pk]]
-Hønse-Lovisas hus, [[Sandakerveien]] 2, Bydel Sagene, lite huset i Sandakerveien oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Har vært benyttet til mange forskjellige formål opp gjennom tiden. [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] hedret huset, dets historie og plassen det har i bydelens og byens kulturliv med et [[Blå skilt|blått skilt]] september 2019. Navnet Hønse-Lovisa stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911.
+'''Hønse-Lovisas hus,''' [[Sandakerveien]] 2, bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], lite huset ved [[Beierbrua]] oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet «Hønse-Lovisa» stammer fra Oskar Braatens skuespill «Ungen» fra 1911.
-Huset ble bygd en gang mellom 1800 til 1825. Opprinnelig var det Monsesagas mesterbolig. I ettertid har har ulike bodd og brukt huset. I 1937 ble Laila Rafaelsen født inne på det som i dag er kjøkken, og fra 1971 til -78 ble huset bebodd av blant annet kunststudent Anne Berit Nedland. «Okkupantene» holdt det vedlike.
+Huset ble oppført en gang mellom 1800 og 1825 for byskriver Mogens Lauritzsøn og var opprinnelig sagmesterbolig for Monsesagen, ble senere bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle, anlagt ca. 1830 og overtatt av Tugthuset 1846. Senere var huset bolig for flere personer. I 1937 ble Laila Rafaelsen født inne på det som i dag er kjøkken, og fra 1971 til 1978 ble huset bebodd av bl.a. kunststudent Anne Berit Nedland.
-I 1980 fikk forfatteren Sigbjørn Hølmebakk bo i huset som kunstnerbolig. Da ble badet bygd og 2. etg isolert, og det ble lagt inn vann.Anne Mette Hegdal overtok huset i 2007 og tok det i bruk som kulturkafé.
+Huset ble utbedret 1980 og var en kort tid bolig for forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Da ble badet bygd og annen etasje isolert, og det ble lagt inn vann. Anne Mette Hegdal overtok huset i 2007 og tok det i bruk som kulturkafé.
-I 2017 ble Hønse-Lovisas hus en del av Arbeidermuseet. Nå er stedet museumskafé, og drives av Anne på landet. Huset er markert med [[Blå skilt|blått skilt]], satt opp av [[Oslo Byes Vel|Selskapet for Oslo Byes Vel]].
+I 2017 ble Hønse-Lovisas hus en del av [[Arbeidermuseet]]. Det er siden museumskafé og drives av «Anne på landet». Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
 [[Kategori:Arkitektur]]
 [[Kategori:Blå skilt]]
+[[Kategori:Bydel Sagene]]