Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]] | [[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]] | ||
| − | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. | + | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22 (Søndre Bjølsen) og 22b (Nordre Bjølsen), (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. |
Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. | Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). | Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). | ||
| − | I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg. | + | I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det fr 1913 som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg. |
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
Revisjonen fra 14. aug. 2020 kl. 11:39
Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22 (Søndre Bjølsen) og 22b (Nordre Bjølsen), (nå Sarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23 og 25). Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket.
Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken).
I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på gården og brukte det fr 1913 som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved Ullevål sykehus ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.