Forskjell mellom versjoner av «Annen Etage»

Linje 1: Linje 1:
'''Annen Etage''', restaurant 1900–2007 i [[Hotel Continental]], i annen etasje over [[Theatercaféen|Theatercafeen]]; her ligger fra 2007 restauranten ''Eik Annen Etage''. Annen Etage var i alle år en av Oslos mest stilfulle og eksklusive gourmetrestauranter, den første restauranten i Norge som oppnådde å få en stjerne (1984–86) i den velrenommerte restaurantguiden Guide Michelin (se oversikt over Michelin-stjerner [[Restauranter og kafeer.|her]]).  
+
'''Annen Etage''', restaurant 1900–2007 i [[Hotel Continental]], i annen etasje over [[Theatercaféen|Theatercafeen]]; her ligger fra 2007 restauranten ''Eik Annen Etage''. Annen Etage har i alle år vært en av Oslos mest stilfulle og eksklusive gourmetrestauranter, den første restauranten i Norge som oppnådde å få en stjerne (1984–1986) i den velrenommerte restaurantguiden Guide Michelin (se oversikt over Michelin-stjerner under [[Restauranter og kafeer]]).  
  
Restauranten ble åpnet sammen med hotellet i desember 1900. Forfatteren Sigurd Hoel var en av dem som satte pris på og berømmet restaurantens atmosfære og betjeningens dyktighet og – «hvis situasjonen var sånn» – diskresjon. Det er på det rene at det var denne han siktet til i følgende avsnitt i romanen «Fjorten dager før frostnettene»: «Kelneren ga rolige, forsiktige råd. Flinke folk, kelnerne her – folk som kunne sitt fag, det ga trygghet (...). En sånn restaurant var et meget sivilisert sted. Og en sånn kelner, som kunne anbefale en rett uten å laste de andre, som kunne la en forstå nesten uten et ord at en burde ta en litt billigere vin, fordi den faktisk var bedre enn den dyrere – og som kjente en igjen, hvis det var det hyggeligste, men aldri hadde sett en før, hvis situasjonen var sånn – en sånn kelner var en av sivilisasjonens aller største goder.»
+
==== Historikk ====
 +
Restauranten ble åpnet samtidig med hotellet i desember 1900. Forfatteren Sigurd Hoel var en av dem som satte pris på og berømmet restaurantens atmosfære og betjeningens dyktighet og – «hvis situasjonen var sånn» – diskresjon. Det er på det rene at det var Annen Etage han sikter til i følgende avsnitt i romanen «Fjorten dager før frostnettene»: «Kelneren ga rolige, forsiktige råd. Flinke folk, kelnerne her – folk som kunne sitt fag, det ga trygghet (...). En sånn restaurant var et meget sivilisert sted. Og en sånn kelner, som kunne anbefale en rett uten å laste de andre, som kunne la en forstå nesten uten et ord at en burde ta en litt billigere vin, fordi den faktisk var bedre enn den dyrere – og som kjente en igjen, hvis det var det hyggeligste, men aldri hadde sett en før, hvis situasjonen var sånn – en sånn kelner var en av sivilisasjonens aller største goder.»
  
 
Annen Etage har aldri vært en danserestaurant. «Fru Boman-Hansens gjester skal slippe at faa støv fra dansende føtter hvirvlet op i maden», skrev Oscar Pedersen i «Vore Dages Kristiania» 1924.  
 
Annen Etage har aldri vært en danserestaurant. «Fru Boman-Hansens gjester skal slippe at faa støv fra dansende føtter hvirvlet op i maden», skrev Oscar Pedersen i «Vore Dages Kristiania» 1924.  

Revisjonen fra 28. sep. 2020 kl. 12:15

Annen Etage, restaurant 1900–2007 i Hotel Continental, i annen etasje over Theatercafeen; her ligger fra 2007 restauranten Eik Annen Etage. Annen Etage har i alle år vært en av Oslos mest stilfulle og eksklusive gourmetrestauranter, den første restauranten i Norge som oppnådde å få en stjerne (1984–1986) i den velrenommerte restaurantguiden Guide Michelin (se oversikt over Michelin-stjerner under Restauranter og kafeer).

Historikk

Restauranten ble åpnet samtidig med hotellet i desember 1900. Forfatteren Sigurd Hoel var en av dem som satte pris på og berømmet restaurantens atmosfære og betjeningens dyktighet og – «hvis situasjonen var sånn» – diskresjon. Det er på det rene at det var Annen Etage han sikter til i følgende avsnitt i romanen «Fjorten dager før frostnettene»: «Kelneren ga rolige, forsiktige råd. Flinke folk, kelnerne her – folk som kunne sitt fag, det ga trygghet (...). En sånn restaurant var et meget sivilisert sted. Og en sånn kelner, som kunne anbefale en rett uten å laste de andre, som kunne la en forstå nesten uten et ord at en burde ta en litt billigere vin, fordi den faktisk var bedre enn den dyrere – og som kjente en igjen, hvis det var det hyggeligste, men aldri hadde sett en før, hvis situasjonen var sånn – en sånn kelner var en av sivilisasjonens aller største goder.»

Annen Etage har aldri vært en danserestaurant. «Fru Boman-Hansens gjester skal slippe at faa støv fra dansende føtter hvirvlet op i maden», skrev Oscar Pedersen i «Vore Dages Kristiania» 1924.