Forskjell mellom versjoner av «Hausmannsgatens bedehus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865. | + | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865, det første kristelige forsamlingshus av typen bedehus som ble reist i Oslo. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og Kristiania Indremisjon ([[Kirkens Bymisjon]]). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848), og bladet fikk senere sin redaksjon i huset. En stor møtesal med et stort galleri og en leilighet for vaktmester. En Lillesal ble innredet i 2.etasje 1868. Her ble Ynglingeforeningen ([[KFUM Oslo|KFUM]]) stiftet og holdt til fra 1869. I 2. etasje var det også en periode barnebibliotek. |
| + | |||
| + | Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund to to største forsamlingslokalene i Kristiania (Oslo) fra til [[Calmeyergatens Misjonshus|Calmeyergatens misjonshus]] sto ferdig. | ||
| + | |||
| + | Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester her en "kroningsmiddag med taler og andakt". I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil [[Kulturkirken Jakob|Jakob kirke]] sto ferdig. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i [[Calmeyergatens Misjonshus|Calmeyergatens misjonshus]] rundt 1905. Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen [[Vårt Land]]. Et lite pneumatisk orgel (Olsen & Jørgensen) fra møtesalen ble flyttet til [[Nordmarkskapellet]] 1948. Huset ble revet 2001. | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
{{#coordinates:primary|59.917219|10.754803|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.917219|10.754803|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Revisjonen fra 19. jan. 2023 kl. 15:07
Hausmannsgatens bedehus, tidligere bedehus som lå i Hausmanns gate 23, et nygotisk bygg fra 1865, det første kristelige forsamlingshus av typen bedehus som ble reist i Oslo. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og Kristiania Indremisjon (Kirkens Bymisjon). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848), og bladet fikk senere sin redaksjon i huset. En stor møtesal med et stort galleri og en leilighet for vaktmester. En Lillesal ble innredet i 2.etasje 1868. Her ble Ynglingeforeningen (KFUM) stiftet og holdt til fra 1869. I 2. etasje var det også en periode barnebibliotek.
Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund to to største forsamlingslokalene i Kristiania (Oslo) fra til Calmeyergatens misjonshus sto ferdig.
Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester her en "kroningsmiddag med taler og andakt". I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil Jakob kirke sto ferdig. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i Calmeyergatens misjonshus rundt 1905. Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen Vårt Land. Et lite pneumatisk orgel (Olsen & Jørgensen) fra møtesalen ble flyttet til Nordmarkskapellet 1948. Huset ble revet 2001.