Forskjell mellom versjoner av «Nyland (strøk) Bjørvika»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (lenke tar vekk foreldreløs) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nyland''', liten halvøy på vestsiden av [[Akerselva|Akerselvas]] munning i [[Bjørvika]]. Her ligger nå [[Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]] og [[Bjørvikutstikkeren]]. Nyland var opprinnelig en oversvømt banke hvor det ble reist skjermverk for å innvinne nytt land. I 1840 var arealet nesten 11 000 m<sup>2</sup> og ble solgt av Havnevesenet til private som bekostet videre oppfylling og oppmudring av elveløpet. [[Nylands Verksted]]s bygninger og kaianlegg ble tatt i bruk i 1860, driften ved verkstedet opphørte 1972, og bygningene ble revet. Den ytterste delen av oppfyllingen på vestsiden blir kalt [[Øya]]. Havnevesenet overtok vestsiden ([[Krankaia]]) 1877 og østsiden ([[Tomtebrygga]]) 1975. Operaen innviet 2008. | '''Nyland''', liten halvøy på vestsiden av [[Akerselva|Akerselvas]] munning i [[Bjørvika]]. Her ligger nå [[Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]] og [[Bjørvikutstikkeren]]. Nyland var opprinnelig en oversvømt banke hvor det ble reist skjermverk for å innvinne nytt land. I 1840 var arealet nesten 11 000 m<sup>2</sup> og ble solgt av Havnevesenet til private som bekostet videre oppfylling og oppmudring av elveløpet. [[Nylands Verksted]]s bygninger og kaianlegg ble tatt i bruk i 1860, driften ved verkstedet opphørte 1972, og bygningene ble revet. Den ytterste delen av oppfyllingen på vestsiden blir kalt [[Øya]]. Havnevesenet overtok vestsiden ([[Krankaia]]) 1877 og østsiden ([[Tomtebrygga]]) 1975. Operaen innviet 2008. | ||
+ | |||
+ | Avleiringer av leire, silt, sagmugg og flis fra Alnaelva og Akerselva, fylte opp den innerste delen av Bjørvika på 1700-tallet. Store landområder ble innvunnet ved utfylling av sjøbunnen og ble benyttet til opplag av trelast, de såkalte bordtomtene. Herfra ble trelasten ført i store lasteprammer til seilskuter som lå for anker i havnen i den isfrie perioden av året. | ||
+ | På sørvestsiden av Akerselvas utløp ble landtungen Nyland etablert etter utfyllingsarbeider, og Kranbryggen med sin virksomhet ble flyttet dit i begynnelsen av 1780-årene. Senere ble anlegget kjent som Brinchs kran (Brinchekrana). Flere virksomheter etablerte seg på Nyland, blant dem Nylands Mekaniske Værksted i 1857. På Nyland lå også Christiania Reeberbahne, etablert i 1772 men flyttet til Helsfyr i 1876 under navnet Timms Reperbane. | ||
+ | |||
+ | Fra begynnelsen av 1700-tallet var Christiania tollsted den største importhavnen på Østlandet som følge av sterk handelsvekst, særlig basert på trelastutførsel som var byens viktigste inntektskilde. Vareimport og eksport gikk over Tollbodbryggen. Mot slutten av århundret ble bryggeanleggene mot Bjørvika mer sammenhengende og Langbryggen ble etablert med store sjøboder. Nord for Tollbodbryggen førte utfyllinger av sjøgrunnen til etableringen av Paléet og den senere Paléhaven, som strakte seg helt ned til sjøkanten. | ||
+ | I siste halvpart av 1700-tallet ble bassenget mellom Nordre og Søndre brygger fylt igjen, og Christiania Børs ble senere etablert her. Havnen ble utvidet sørover fra Søndre Brygge med nye brygger, sjøboder og pakkhus. Et mindre basseng kjent som Sadelmakerhullet ble etablert, og Fiskebryggen ble flyttet hit. Senere førte ytterligere utvidelser sørover til etableringen av Nordre Revierhavn og Revierbryggen. | ||
+ | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Sentrum]] | [[Kategori:Bydel Sentrum]] | ||
{{#coordinates:primary|59.906758|10.753828|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.906758|10.753828|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Revisjonen fra 4. nov. 2021 kl. 14:01
Nyland, liten halvøy på vestsiden av Akerselvas munning i Bjørvika. Her ligger nå Den Norske Opera og Bjørvikutstikkeren. Nyland var opprinnelig en oversvømt banke hvor det ble reist skjermverk for å innvinne nytt land. I 1840 var arealet nesten 11 000 m2 og ble solgt av Havnevesenet til private som bekostet videre oppfylling og oppmudring av elveløpet. Nylands Verksteds bygninger og kaianlegg ble tatt i bruk i 1860, driften ved verkstedet opphørte 1972, og bygningene ble revet. Den ytterste delen av oppfyllingen på vestsiden blir kalt Øya. Havnevesenet overtok vestsiden (Krankaia) 1877 og østsiden (Tomtebrygga) 1975. Operaen innviet 2008.
Avleiringer av leire, silt, sagmugg og flis fra Alnaelva og Akerselva, fylte opp den innerste delen av Bjørvika på 1700-tallet. Store landområder ble innvunnet ved utfylling av sjøbunnen og ble benyttet til opplag av trelast, de såkalte bordtomtene. Herfra ble trelasten ført i store lasteprammer til seilskuter som lå for anker i havnen i den isfrie perioden av året. På sørvestsiden av Akerselvas utløp ble landtungen Nyland etablert etter utfyllingsarbeider, og Kranbryggen med sin virksomhet ble flyttet dit i begynnelsen av 1780-årene. Senere ble anlegget kjent som Brinchs kran (Brinchekrana). Flere virksomheter etablerte seg på Nyland, blant dem Nylands Mekaniske Værksted i 1857. På Nyland lå også Christiania Reeberbahne, etablert i 1772 men flyttet til Helsfyr i 1876 under navnet Timms Reperbane.
Fra begynnelsen av 1700-tallet var Christiania tollsted den største importhavnen på Østlandet som følge av sterk handelsvekst, særlig basert på trelastutførsel som var byens viktigste inntektskilde. Vareimport og eksport gikk over Tollbodbryggen. Mot slutten av århundret ble bryggeanleggene mot Bjørvika mer sammenhengende og Langbryggen ble etablert med store sjøboder. Nord for Tollbodbryggen førte utfyllinger av sjøgrunnen til etableringen av Paléet og den senere Paléhaven, som strakte seg helt ned til sjøkanten. I siste halvpart av 1700-tallet ble bassenget mellom Nordre og Søndre brygger fylt igjen, og Christiania Børs ble senere etablert her. Havnen ble utvidet sørover fra Søndre Brygge med nye brygger, sjøboder og pakkhus. Et mindre basseng kjent som Sadelmakerhullet ble etablert, og Fiskebryggen ble flyttet hit. Senere førte ytterligere utvidelser sørover til etableringen av Nordre Revierhavn og Revierbryggen.