Forskjell mellom versjoner av «A. F. Klaveness & Co.»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''A. F. Klaveness & Co.''', Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet | + | '''A. F. Klaveness & Co.''', skipsrederi formelt etablert av Anton Fredrik Klaveness jr. (1874–1958) i 1898, med dampskipsfart som hovedformål. Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet. I 1907 flyttet firmaet til Lysaker, hvor det senere holdt til, bortsett fra årene 1916–33, da det hadde hovedkontor i Oslo. I 1914 var Klaveness-flåten Norges tredje største, med 18 dampskip og tre seilskip, og i 1916 ble samtlige skip lagt inn i det nystiftede børsnoterte aksjeselskapet ''A. F. Klaveness & Co. A/S'', som til å begynne med holdt til i [[Kongens gate]] 2, fra 1921 i [[Stortingsgata]] 8, en staselig bygning på hjørnet av Rosenkrantz' gate, om- og påbygd for for ''Klaveness’ bank''. Her hadde redieriet kontorer i femte etasje, mens banken holdt til i første og annen etasje. Banken gikk i likvidasjon i 1926. Bygningen ble totalt ødelagt av brann 1986. Ved siden av banantransport fra Vest-India til USA hadde Klaveness engasjert seg sterkt i kontrakter for transport av jernmalm med svenske, norske og kanadiske gruveselskap. |
| − | I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med Fearnley & Eger, i Fern Line, senere Fern-Ville Lines, som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i Wilh. Wilhelmsens linjevirksomhet, kjent som Barber Lines. | + | I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med [[Fearnley & Eger]], i ''Fern Line'', senere ''Fern-Ville Lines,'' som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i [[Wilh. Wilhelmsen|Wilh. Wilhelmsens]] linjevirksomhet, kjent som Barber Lines. |
| − | Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet | + | Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet «Kingsville,» står gjenskapt på [[Norsk Maritimt Museum]] som landets flotteste modell av en av handelsflåtens rasehester fra denne perioden. |
| − | Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet | + | Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet var partner sammen med Bergenske og Nordenfjeldske. I 1978 ble cruiseskipet solgt til de to andre partnerne, og da det finske verftet i 1983 tok tilbake de fire tankskipene, var A. F. Klaveness som skipsrederi ved veis ende. |
[[Oslo Byleksikon|BK]] | [[Oslo Byleksikon|BK]] | ||
[[Kategori:Rederier]] | [[Kategori:Rederier]] | ||
Revisjonen fra 23. jun. 2021 kl. 18:02
A. F. Klaveness & Co., skipsrederi formelt etablert av Anton Fredrik Klaveness jr. (1874–1958) i 1898, med dampskipsfart som hovedformål. Klaveness-slekten hadde vært engasjert i seilskipsfart og skipsbygging i Sandefjorddistriktet siden tidlig på 1800-tallet. I 1907 flyttet firmaet til Lysaker, hvor det senere holdt til, bortsett fra årene 1916–33, da det hadde hovedkontor i Oslo. I 1914 var Klaveness-flåten Norges tredje største, med 18 dampskip og tre seilskip, og i 1916 ble samtlige skip lagt inn i det nystiftede børsnoterte aksjeselskapet A. F. Klaveness & Co. A/S, som til å begynne med holdt til i Kongens gate 2, fra 1921 i Stortingsgata 8, en staselig bygning på hjørnet av Rosenkrantz' gate, om- og påbygd for for Klaveness’ bank. Her hadde redieriet kontorer i femte etasje, mens banken holdt til i første og annen etasje. Banken gikk i likvidasjon i 1926. Bygningen ble totalt ødelagt av brann 1986. Ved siden av banantransport fra Vest-India til USA hadde Klaveness engasjert seg sterkt i kontrakter for transport av jernmalm med svenske, norske og kanadiske gruveselskap.
I mellomkrigsårene la rederiet om til moderne, dieseldrevne skip for internasjonal tankfart og for linjefart mellom USA og Fjerne Østen, kjennetegnet ved -stad og -ville som endelse i navnene på henholdsvis tank- og linjeskipene. De siste ble drevet i nært samarbeid med Fearnley & Eger, i Fern Line, senere Fern-Ville Lines, som ved slutten av 1960-tallet ble integrert i Wilh. Wilhelmsens linjevirksomhet, kjent som Barber Lines.
Både virksomheten og sammensetningen av flåten etter krigen var den samme som i 1939 – linje- og tankfart, med hovedvekt på det første. Klaveness’ elegante linjeskip var selve symbolet på den norske handelsflåtes «gullalder» på 1950- og 1960-tallet. Turbinskipet «Kingsville,» står gjenskapt på Norsk Maritimt Museum som landets flotteste modell av en av handelsflåtens rasehester fra denne perioden.
Shippingkrisen etter 1973 ble katastrofal for A. F. Klaveness & Co. I optimismen skapt av seksdagerskrigen i 1967 var fire kostbare tankskip bestilt fra Finland, i tillegg til et cruiseskip for Royal Viking Line, hvor rederiet var partner sammen med Bergenske og Nordenfjeldske. I 1978 ble cruiseskipet solgt til de to andre partnerne, og da det finske verftet i 1983 tok tilbake de fire tankskipene, var A. F. Klaveness som skipsrederi ved veis ende.