Forskjell mellom versjoner av «Bogstadbakkene»

(Created page with "To nedlagte hoppbakker i Styggdalen nord for Bogstad med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys...")
 
Linje 1: Linje 1:
To nedlagte hoppbakker i Styggdalen nord for Bogstad med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk Røa IL gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med klubben Bogstadkameratene (stiftet 1931).  
+
'''Bogstadbakkene''', to nedlagte hoppbakker i [[Styggedalen]] nord for [[Bogstad gård|Bogstad]] med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk [[Røa Idrettslag|Røa IL]] gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med klubben [[Bogstadkameratene]], som på dette tidspunktet riktignok var blitt en ren håndballklubb.  
  
I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var Bogstadkameratene som anla hoppbakkene og idrettsbanen i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på Bogstad gård, hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.
+
I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var [[Bogstadkameratene]] (stiftet 1931) som anla hoppbakkene og idrettsbanen i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på [[Bogstad gård]], hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.
 +
[[Kategori:Idrettsanlegg]]

Revisjonen fra 4. jun. 2018 kl. 18:01

Bogstadbakkene, to nedlagte hoppbakker i Styggedalen nord for Bogstad med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk Røa IL gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med klubben Bogstadkameratene, som på dette tidspunktet riktignok var blitt en ren håndballklubb.

I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var Bogstadkameratene (stiftet 1931) som anla hoppbakkene og idrettsbanen i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på Bogstad gård, hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.