Forskjell mellom versjoner av «Tryvannstårnet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:E9AD963F-523A-4217-BC0E-4827717A9DDC 1 201 a.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:E9AD963F-523A-4217-BC0E-4827717A9DDC 1 201 a.jpg|miniatyr|482x482px|Tryvannstårnet fra 1962, fotografert i 2019. Foto: Aslak Malmåsen/Oslo byleksikon |
]] | ]] | ||
| − | |||
'''Tryvannstårnet,''' tårn på toppen av [[Tryvannshøgda]], 529 moh, et av Oslos mest kjente landemerker og synlig fra store deler av byen og [[Nordmarka]]. | '''Tryvannstårnet,''' tårn på toppen av [[Tryvannshøgda]], 529 moh, et av Oslos mest kjente landemerker og synlig fra store deler av byen og [[Nordmarka]]. | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
Etter at det norske radio- og TV-nettet ble digitalisert er ikke Tryvannstårnet lenger i bruk til dette formålet. Det samme gjelder radiolinkstasjonen. Det siste tekniske utstyret ble avslått høsten 2017 og ble deretter demontert. | Etter at det norske radio- og TV-nettet ble digitalisert er ikke Tryvannstårnet lenger i bruk til dette formålet. Det samme gjelder radiolinkstasjonen. Det siste tekniske utstyret ble avslått høsten 2017 og ble deretter demontert. | ||
| − | + | ||
Tryvannstårnet ble kjøpt av Eiendomsspar og Christian Ringnes i 2025. Det foreligger planer om å gjenåpne publikumsgalleriet etter restaurering. | Tryvannstårnet ble kjøpt av Eiendomsspar og Christian Ringnes i 2025. Det foreligger planer om å gjenåpne publikumsgalleriet etter restaurering. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste et nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962. | Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste et nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962. | ||
| − | |||
[[Kategori:Radio og tv]] | [[Kategori:Radio og tv]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
| + | [[Fil:Tryvannstårnet-1919.jpg|alt=Tryvannstårnet med skiløpere rundt|miniatyr|451x451pk|Tryvannstårnet fotografert i 1919. Dette tårnet sto fra 1883-1924. Foto: Eyvind Botolfsen/Oslo Museum]] | ||
{{#coordinates:primary|59.98476692223435|10.66920518875122|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.98476692223435|10.66920518875122|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Fil:Tryvannstårnet-1935.jpg|alt=Tryvannstårnet, grantrær, snø, mann, skiløper|miniatyr|370x370pk|Tryvannstårnet fotografert i 1935. Dette tårnet sto fra 1934-1962. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum]] | ||
[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | [[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | ||
Revisjonen fra 22. jan. 2025 kl. 13:41
Tryvannstårnet, tårn på toppen av Tryvannshøgda, 529 moh, et av Oslos mest kjente landemerker og synlig fra store deler av byen og Nordmarka.
Tårnet er bygd i stål og stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. Den tidligere utsiktsplattformen ligger 60 m over bakken; publikumsgalleriet ble stengt 2005 pga. synkende besøkstall og nye sikkerhetsforskrifter.
Synsfeltet fra galleriet dekker 30 000 km2 , og på klare dager er det utsyn til Sverige og Gaustatoppen.
Det var Telenor som eide og driftet Tryvannstårnet. Tårnet var radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart og meteorologisk observasjonstårn. Tårnet var også utkikkstårn for skogbrannvakten.
Etter at det norske radio- og TV-nettet ble digitalisert er ikke Tryvannstårnet lenger i bruk til dette formålet. Det samme gjelder radiolinkstasjonen. Det siste tekniske utstyret ble avslått høsten 2017 og ble deretter demontert.
Tryvannstårnet ble kjøpt av Eiendomsspar og Christian Ringnes i 2025. Det foreligger planer om å gjenåpne publikumsgalleriet etter restaurering.
Historikk
Konsul Thomas Heftye skjenket i 1866 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset Frognerseterveien/Ankerveien.
Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste et nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962.
