Forskjell mellom versjoner av «Grefsenåsen»
(Created page with "Høydedrag lengst sørvest i Lillomarka, høyeste punkt Grefsenkollen, 377 moh. Området ble kjøpt av Aker og Kristiania kommuner 1909. Grefsenkollveien fører til toppen, hv...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Grefsenåsen''', høydedrag lengst sørvest i [[Lillomarka]], høyeste punkt [[Grefsenkollen]], 377 moh. Området ble kjøpt av Aker og Kristiania kommuner 1909. [[Grefsenkollveien]] fører til toppen, hvor en restaurantbygning ble oppført 1927. Storartet rundskue. Slalåmbakke ([[Grefsenkleiva]]). | |
Geologien i Grefsenåsen ble fra 1810 beskrevet og studert med undring, særlig av utenlandske geologer. Det var ventet at forholdene var her som i Tyskland – at granittlignende bergarter var eldst og lå som underlag for yngre avsetninger. I Grefsenåsen er forholdene omvendt. Den granittlignende bergarten er yngst og ligger tilsynelatende oppå kambro-silur-bergartene i sør. Grefsenåsen har derfor hatt vesentlig betydning for geologisk forståelse internasjonalt, og forholdene er nå lagt til rette for geologiske ekskursjoner fra skoler og universiteter. | Geologien i Grefsenåsen ble fra 1810 beskrevet og studert med undring, særlig av utenlandske geologer. Det var ventet at forholdene var her som i Tyskland – at granittlignende bergarter var eldst og lå som underlag for yngre avsetninger. I Grefsenåsen er forholdene omvendt. Den granittlignende bergarten er yngst og ligger tilsynelatende oppå kambro-silur-bergartene i sør. Grefsenåsen har derfor hatt vesentlig betydning for geologisk forståelse internasjonalt, og forholdene er nå lagt til rette for geologiske ekskursjoner fra skoler og universiteter. | ||
| − | + | [[Kategori:Naturformasjoner]] | |
| − | + | [[Kategori:Geologi]] | |
| − | [[ | ||
Revisjonen fra 15. jul. 2018 kl. 13:13
Grefsenåsen, høydedrag lengst sørvest i Lillomarka, høyeste punkt Grefsenkollen, 377 moh. Området ble kjøpt av Aker og Kristiania kommuner 1909. Grefsenkollveien fører til toppen, hvor en restaurantbygning ble oppført 1927. Storartet rundskue. Slalåmbakke (Grefsenkleiva).
Geologien i Grefsenåsen ble fra 1810 beskrevet og studert med undring, særlig av utenlandske geologer. Det var ventet at forholdene var her som i Tyskland – at granittlignende bergarter var eldst og lå som underlag for yngre avsetninger. I Grefsenåsen er forholdene omvendt. Den granittlignende bergarten er yngst og ligger tilsynelatende oppå kambro-silur-bergartene i sør. Grefsenåsen har derfor hatt vesentlig betydning for geologisk forståelse internasjonalt, og forholdene er nå lagt til rette for geologiske ekskursjoner fra skoler og universiteter.