Forskjell mellom versjoner av «Ibsenmuseet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Arbins gate 1/Henrik Ibsens gate 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk, innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilh...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Arbins gate 1/Henrik Ibsens gate 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk, innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilhører Norsk Folkemuseum. At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen | + | '''Ibsen-museet,''' [[Arbins gate]] 1/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk, innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilhører Norsk Folkemuseum. At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og som grunnla museet i juni 1990; frem til da var det kontorer her. [[Norsk Folkemuseum]] overtok i 1993, og 4. jan. 1994 kunne museet åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og kunne gjenåpne på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006. Leiligheten er omhyggelig restaurert og inneholder møbler og andre gjenstander. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev« John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum hvor det var utstilt fra 1914. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Museet har også omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer. |
| − | Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café i Karl Johans gate, Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, oslofonten, ble utviklet til prosjektet. | + | Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café i [[Karl Johans gate]], Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, oslofonten, ble utviklet til prosjektet. |
| − | + | [[Kategori:Museer]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
Revisjonen fra 28. jul. 2018 kl. 09:35
Ibsen-museet, Arbins gate 1/Henrik Ibsens gate 26, er viet Henrik Ibsens liv og verk, innbefatter leiligheten i 2. etasje i Arbins gate 1 hvor Ibsen bodde fra 1895 til sin død i 1906, tilhører Norsk Folkemuseum. At museet ble en realitet, skjedde mye takket være skuespilleren Knut Wigert, som fikk etablert stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen» og som grunnla museet i juni 1990; frem til da var det kontorer her. Norsk Folkemuseum overtok i 1993, og 4. jan. 1994 kunne museet åpne for publikum. Museet ble stengt for restaurering og utvidelser i 2005 og kunne gjenåpne på hundreårsdagen for Ibsens død 23. mai 2006. Leiligheten er omhyggelig restaurert og inneholder møbler og andre gjenstander. Interiøret fra Ibsens arbeidsværelse, hvor han skrev« John Gabriel Borkman» (1896) og «Når vi døde vågner» (1897), er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum hvor det var utstilt fra 1914. Andre møbler er tilbakekjøpt fra Italia. Museet har også omvisninger, foredrag og kunstneriske arrangementer.
Under Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret i 2008 innviet man Ibsenstiftelsens prosjekt Sitat Ibsen («Ibsenstien»), som er laget av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og som består av 69 sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene mellom museet og Grand Café i Karl Johans gate, Ibsens daglige rute de siste leveårene. En ny skrifttype, oslofonten, ble utviklet til prosjektet.