Norsk Folkemuseum
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart_(36330078251).jpg)
Norsk Folkemuseum, Museumsveien 10, Bygdøy, Norges største kulturhistoriske museum, stiftet 1894 av Hans Aall (1869–1946) med Skansen i Stockholm som forbilde. Museet åpnet i en byleilighet 1896, flyttet 1898 og åpnet 1902 på Bygdøy, på nabotomten til Oscar 2s samlinger, som var anlagt på kongsgårdens grunn i 1881 og som i 1907 ble innlemmet i museet (innbefattet Gol stavkirke).
Norsk Folkemuseum består av et friluftsmuseum med ca. 155 bygninger fra Sør-Norge og Finnmark, samt museumsbygninger med til sammen over 230 000 registernumre. Det dekker et areal på ca. 140 daa. Blant attraksjonene er Gol stavkirke og bygninger fra middelalderen og senere, med tyngdepunkt i 1700- og 1800-tallet. Hus fra bygdene er søkt samlet distriktsvis om enkelte tun, mens byhusene er lagt i gater i en «gamleby» (vesentlig bygninger fra det gamle Christiania, men også fra Holmestrand, Kragerø og Brevik). Det opprinnelige byanlegget stod ferdig 1930 og er senere
utvidet. Gamlebyen er senere utvidet med en bensinstasjon fra 1928 og en treetasjes leiegård bygget 1865 (fra Wessels gate 15). En del av bygårdene, så vel som andre gjenreiste hus, viser bomiljøer, verksteder, handelsvirksomhet og gårdsdrift fra forskjellige perioder. Her finnes også Norges første stortingssal (flyttet fra Katedralskolens gamle bygning i Dronningens gate), fra 1994 i et eget hus, Stortingets hus (ark. ARCHUS arkitekter v/ Ketil Kiran og Gunnar Linderud) til venstre for inngangspartiet. Huset inneholder i tillegg til stortingssalen vestibyle og sentralmagasin. Bygningen på nordsiden av torvet, til høyre for inngangen, ble oppført 1914 i nordisk nybarokk (ark. Henrik Bull). De øvrige utstillingsbygningene rundt plassen ble oppført 1932–34 etter arkitektkonkurranse 1919 (ark. Bjercke og Eliassen). Innendørs, og hovedsakelig i disse bygningene, finnes utstillinger av norske folkedrakter, folkekunst, samisk kultur, leketøy, samt apotek, bank, posthus og tannlege. I tillegg viser museet en rekke større skiftende temautstillinger med tilknyttet publikumsprogram. Museet har en rik samling av gjenstander tilknyttet bolig og hushold, gårdsdrift, handelsvirksomhet, kirkekunst, vevnader og musikkinstrumenter. Museet har flere serveringssteder, den tidligere Folkemuseets restaurant er nå en egen bedrift, kalt Bygdøystuene, og har adresse til Strømsborgveien.
Okkupasjonstiden
Mot slutten av krigen flyttet tyskerne mange av sine kontorer og kommandoer ut av Oslo sentrum, og i 1944 flyttet de hovedkvarteret til sin Marine Nachrichtenmittelkommando Oslo fra Utstikker I på Vippetangen og hit til Folkemuseet. Det ble kalt Dienststelle Bygdøy. Brakkene som lå vis-à-vis hovedinngangen på den andre siden av Museumsveien ved hjørnet av Dronninghavnveien, kan ha hatt sammenheng med denne virksomheten. Sommeren 1945 var norske mannskaper forlagt her. 19. juni 1946 var leiren klar til avlevering.
Bygninger på Folkemuseet
Av bygninger på folkemuseet kan nevnes:
Tollbugata 14, bindingsverkshus fra perioden 1661–1741.
Smalgangen 5, tømmerhus med bordkledning, fra 1700-tallet.
Hans Nielsen Hauges fengsel fra Rådhusgata 7. Hauge satt fengslet i et rom i 2. etasje 1804–11.
Dronningens gate 15, Generalitetsgården, Finansdepartementets gård, murhus i 2 etasjer, oppført 1714 av Tøger Eriksen Grøn. Det inneholder nå Norsk Farmasihistorisk Museum.
Kirkegata 15, Collett/Cappelen-gården, mur- og bindingsverksbygning fra 1600-tallet, fasadene utformet på 1700-tallet. Gipstak fra 1600-tallet. Rominnredning fra ca. 1800.
Christian Krohgs gate 16, tømmerhus med ytre bordkledning, fra 1700-tallet.
Fred. Olsens gate 13, tømmer- og bindingsverkshus med ytre rapping, i hovedsak fra 1700-tallet.
Kirkegata 7, bare gårdsinteriøret, fra 1700-tallet.
Vognmannsgata 9, tømmerhus med ytre rapping, fra 1700-tallet.
Rødfyllgata 12, bindingsverkshus fra 1700-tallet.
Rødfyllgata 21, tømmerhus med ytre mursteinskledning, fra 1700-tallet.
Holmens gate 5, bakgård i teglstein med tilbygd stall i tømmer, fra 1800-tallet.
Kanten 3b fra Hammersborg, bindingsverkshus fra ca. 1800.
Stupinngata 10, Flisberget 2, Johannes gate 4, 12 og 14, alle fra Enerhaugen. Beskjedne trehus fra midten av 1800-tallet.
Wessels gate 15 fra Meyerløkka, treetasjes leiegård fra 1865 i pusset tegl. Viser leiligheter fra 1800- og 1900-tallet («OBOS-gården»).
Narvesenkiosk fra Elisenbergveien, fra 1910.
Museets dokumentasjonssenter omfatter et bibliotek med ca. 40 000 bind, billedbyrå med ca. 200 000 fotografier, samt digital gjenstandsbase. Publikumstilbudet består av bredt anlagte programmer med aktivitetsdager, foredrag, seminarer knyttet til temautstillingene, konserter, folkedans og markedsaktiviteter. I Friluftsmuseet presenteres liv og virke i byen og på bygdene. Populære tiltak er julemarked, saueklipping, matdag og aktiviteter for barn. Museet er åpent 360 dager i året og besøkes av ca. 250 000 personer årlig. Museet driver vitenskapelig forskning på kulturhistoriske temaer, har eget atelier for gjenstandskonservering, verksted for bygningsvedlikehold og atelierer for kunsthåndverkere – pottemakeri, sølvsmie, lysstøperi og veveri. Veveriet lager bl.a. Akerdrakten, en drakt for Oslo med materiale og historie fra gårdene i distriktet.
Norsk Folkemuseum er en egen stiftelse som finansieres ved bidrag fra Kulturdepartementet, entréinntekter, sponsorsamarbeid, prosjektmidler og gaver. Totalt utføres ca. 100 årsverk ved museet. Bogstad gård, Ibsen-museet, Norsk Maritimt Museum, Norsk Farmasihistorisk Museum og Bygdøy kongsgård er lagt under Folkemuseets forvaltning.
| Direktører | |
|---|---|
| 1894–1946 | Hans Aall |
| 1946–75 | Reidar Kjellberg |
| 1975–90 | Hallvard Bjørkvik |
| 1990–2000 | Erik Rudeng |
| 2000–01 | Liv Hilde Boe |
| 2001–20 | Olav Aaraas |
| 2020– | Nina Refseth |