Dronninghavnveien
Dronninghavnveien, Bygdøy, bydel Frogner, fra Museumsveien ved Folkemuseet til snuplass ved Frognerkilen (numrene går i motsatt retning). Veien ble lagt parallelt med den gamle alleen som gikk til løkken Dronninghavn. Området ble utparsellert og bebygd fra 1912, og langs veien ligger flere store nybarokke villaer fra denne tiden. Navn 1917 etter løkken Dronninghavn.
Bygninger m.m.:
1. Nyere villa omgitt av stor hage. Her lå tidligere en stor nybarokk villa bygd for generalkonsul Morten Lind (1876–1953), eier og disponent for firmaet A. Hiorth A/S, senere også i Bryn og Haldens Tændstikfabrik, som firmaet overtok. Firmaet var rundt 1890 landets største importør av petroleum, og dannet 1892 sammen med andre petroleumsimportører Østlandske Petroleumscompagni (senere Norsk Esso/Esso Norge). Firmaet anla tankanlegget på Steilene i Oslofjorden, landets første i sitt slag.
2. Stor nybarokk murvilla bygd for Gustav Henriksen (1872–1939), direktør for Den Norske Amerikalinje fra 1911.
6. Nybarokk murvilla oppført 1920 for direktør Harald Kjerschow (ark. Berner og Berner).
Under krigen bygde tyskerne mannskapsbrakker på begge sider veien, antagelig i 1944. Disse brakkene kan ha blitt oppført i forbindelse med flyttingen av Marine Nachrichtenmittelkommandos hovedkvarter fra Utstikker 1 på Vippetangen dette året. En av brakkene lå i eplehagen til nr. 6, to andre ved hjørnet av Museumsveien, den gang Dronninghavnveien 9, der det nå er parkeringsplass. I tilknytning til brakkene var det også et grisehus.
Villaen i nr. 10 ble rekvirert og brukt til kantine for de som arbeidet på elektrofabrikken på Folkemuseet. I midten av juni 1945 var britiske tropper innkvartert i nr. 10. Etter krigen ble den overtatt av skipsreder Halvdan Ditlev-Simonsen og så omgjort til rehabiliteringssenter for Oslo kommune. Norske mannskaper holdt til i brakkene ved Museumsveien. Tyskernes grisehus ble solgt allerede i november 1945. Brakken i nr. 6 ble kjøpt av Aker kommune til boliger, og ble revet av de militære i desember 1947.
En av brakkene som lå på den andre siden av veien, var på 10 × 50 meter. Den var delt i to med et felles tak over. Ikke lenge etter frigjøringen ble den delen som lå nærmest Folkemuseet bolig for flyktninger fra Finnmark, senere for andre boligtrengende. Mot slutten av 1950-årene var den ene halvparten av brakken leid ut til et reklamefirma som kontorer, mens den andre halvdelen var leid ut til fem familier på til sammen 13 personer. En natt i april 1958 ble brakken herjet av en voldsom brann som ødela delen med reklamebyrået, mens boligdelen bare fikk mindre skader. Alle beboerne kom seg uskadd ut. Senere ble tomten i mange år brukt til lagring av det demonterte Militærhospitalet.