Utstikker I

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Skur nr. 44 (Amerikaskuret) på Oslo havn. Foto: ukjent/Oslo Museum

Utstikker I, tidligere kaianlegg som lå på østsiden av Vippetangen og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i Bjørvika, rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip.

"Oslofjord" ved Utstikker I, 1938, Oslo havn. Foto: Karl Harstad/Oslo Museum

For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. Kaianlegget med Skur 44 ble revet i 1979 – 81 i forbindelse med igjenfylling av Revierhavna og restene av bryggeanlegget ble innlemmet i den utvidede Revierkaia.

Andre verdenkrig

Under krigen holdt Marine Hafenkapitän til her, og her hadde Marine Nachrichtenmittelkommando hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til FolkemuseetBygdøy. Da Norge ble okkupert, lå Stavangerfjord ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt Übernachtungsschiff Stavangerfjord. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.

Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet Donau til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet Monte Rosa, som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra Filipstadkaia med skipet Gotenland 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke Erindringens sted: åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved Akershuskaia. Et av Oslo Byes Vels blå skilt står på skur 41 til minne om deportasjonen av de norske jødene.

16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot Monte Rosa. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot Donau, som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet Rolandseck som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. Rolandseck fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.

Se også Vippetangen, Utstikker II og Utstikker III.