Forskjell mellom versjoner av «Keysers gate»
(Created page with "Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksa...") |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene. | + | '''Keysers gate''', Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Akersgata]] til [[Pilestredet]]. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av [[Oldsaksamlingen|Universitetes oldsaksamling]]. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene. |
− | Bygninger m.m.: | + | ''Bygninger m.m.:'' |
− | + | '''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. | |
− | [[ | + | '''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag. |
+ | |||
+ | '''8.''' «Enkekassen», tidligere hovedkontor for ''Statens Pensjonskasse'', oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart. | ||
+ | |||
+ | '''13.''' Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878. | ||
+ | |||
+ | [[Kategori:Gater]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] |
Revisjonen fra 2. aug. 2018 kl. 15:56
Keysers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.
Bygninger m.m.:
1. «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere Søilen teater. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir.
5. Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag.
8. «Enkekassen», tidligere hovedkontor for Statens Pensjonskasse, oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart.
13. Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.