Forskjell mellom versjoner av «Nonneseter»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Nonnekloster i middelalder-Oslo, grunnlagt av Oslo biskop på 1100-tallet (første gang nevnt 1161); tilhørte Benediktinerordenen. Klosteret lå på Leiran, like nord for Hov...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Nonneseter''', nonnekloster i middelalder-Oslo, grunnlagt av Oslo biskop på 1100-tallet (første gang nevnt 1161); tilhørte Benediktinerordenen. Klosteret lå på Leiran, like nord for [[Hovinbekken]] (som tidligere ble kalt Nonnebekken), litt vest for krysset mellom nåværende [[Schweigaards gate]] og [[Grønlandsleiret]]. Nonneseter var stor jordeier i middelalderen; klosteret eide på et tidspunkt 272 gårder i østlandsområdet (bl.a. [[Aker gård|Store Aker]]). Etter reformasjonen ble Nonneseter forlenet til [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Klosterkirken ble revet 1616, og et kanonstøperi anlagt i hovedbygningen (denne ble revet på 1700-tallet). Ved arkeologiske utgravninger 1879 (arkitekt Peter Blix) ble det funnet skjeletter og et hjørne av kvaderstein, som kan være rester etter klosterkirken. Klosteret er minnet med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på boligblokken i [[Grønlandsleiret]] 73. | |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
[[Aker]] | [[Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Tidligere kirker]] | ||
| + | [[Kategori:Ruiner]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 8. mai 2018 kl. 11:27
Nonneseter, nonnekloster i middelalder-Oslo, grunnlagt av Oslo biskop på 1100-tallet (første gang nevnt 1161); tilhørte Benediktinerordenen. Klosteret lå på Leiran, like nord for Hovinbekken (som tidligere ble kalt Nonnebekken), litt vest for krysset mellom nåværende Schweigaards gate og Grønlandsleiret. Nonneseter var stor jordeier i middelalderen; klosteret eide på et tidspunkt 272 gårder i østlandsområdet (bl.a. Store Aker). Etter reformasjonen ble Nonneseter forlenet til Akershus slott. Klosterkirken ble revet 1616, og et kanonstøperi anlagt i hovedbygningen (denne ble revet på 1700-tallet). Ved arkeologiske utgravninger 1879 (arkitekt Peter Blix) ble det funnet skjeletter og et hjørne av kvaderstein, som kan være rester etter klosterkirken. Klosteret er minnet med et av Oslo Byes Vels blå skilt på boligblokken i Grønlandsleiret 73.