Forskjell mellom versjoner av «Thor Olsens gate»

(Created page with "Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Fredensborgveien, leiegårdsbebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet. Fra 1871 kalt Wexels’ gate; oppkalt 1877 etter kjø...")
 
Linje 1: Linje 1:
Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Fredensborgveien, leiegårdsbebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet. Fra 1871 kalt Wexels’ gate; oppkalt 1877 etter kjøpmannen og legatstifteren Thor Olsen (1786–1868, se også [[Kjøbmand Thor Olsens stiftelse]]). I tillegg til sin kjøpmannsvirksomhet først i Skippergata, senere i egen gård i Dronningens gate 16, var han en meget aktiv kommunepolitiker, og satt i flere byggekomiteer, bl.a. for Børsen og Slottet. – 9.  Den [[Gresk-ortodokse kirke]], i bruk av av denne menigheten siden 1987; innviet som Maria Bebudelses Kirke 1992. – Bygningen ble bygd for en menighet kalt Den katolsk-apostoliske kirke, reist etter tegninger av arkitekt Ove Carlsen og innviet 1891. 300 sitteplasser. Kirkesamfunnet kaltes også irvingianerne etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834). Den norske menigheten ble grunnlagt 1877. Kirken var preget av en apokalyptisk stemning, man regnet med Kristi snarlige gjenkomst, den siste dom og at Åndens gaver snart ville bli utgytt over de troende. Tungetale og andre ekstatiske fenomener ble tillagt stor betydning. Gudstjenestene foregikk etter en rik, katoliserende liturgi. Menigheten i Oslo hadde på det meste rundt 350 medlemmer i perioden 1900–15.
+
'''Thor Olsens gate,''' Sentrum, bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Akersgata]] til [[Fredensborgveien]], med leiegårdsbebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet. Gaten ble fra 1871 kalt Wexels’ gate; oppkalt 1877 etter kjøpmannen og legatstifteren Thor Olsen (1786–1868, se også [[Kjøbmand Thor Olsens stiftelse]]). I tillegg til sin kjøpmannsvirksomhet først i [[Skippergata]], senere i egen gård i [[Dronningens gate]] 16, var han en meget aktiv kommunepolitiker, og satt i flere byggekomiteer, bl.a. for [[Børsen]] og [[Slottet]].
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
'''9.'''  Den [[Gresk-ortodokse kirke]], i bruk av av denne menigheten siden 1987; innviet som Maria Bebudelses Kirke 1992.
  
[[Gresk-ortodokse kirke]], [[Kjøbmand Thor Olsens stiftelse]]
+
Bygningen ble bygd for en menighet kalt Den katolsk-apostoliske kirke, reist etter tegninger av arkitekt Ove Carlsen og innviet 1891. 300 sitteplasser. Kirkesamfunnet kaltes også irvingianerne etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834). Den norske menigheten ble grunnlagt 1877. Kirken var preget av en apokalyptisk stemning, man regnet med Kristi snarlige gjenkomst, den siste dom og at Åndens gaver snart ville bli utgytt over de troende. Tungetale og andre ekstatiske fenomener ble tillagt stor betydning. Gudstjenestene foregikk etter en rik, katoliserende liturgi. Menigheten i Oslo hadde på det meste rundt 350 medlemmer i perioden 1900–15.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Gater]]
 
+
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Dronningens gate]]
 

Revisjonen fra 10. jul. 2018 kl. 12:20

Thor Olsens gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Fredensborgveien, med leiegårdsbebyggelse fra annen halvdel av 1800-tallet. Gaten ble fra 1871 kalt Wexels’ gate; oppkalt 1877 etter kjøpmannen og legatstifteren Thor Olsen (1786–1868, se også Kjøbmand Thor Olsens stiftelse). I tillegg til sin kjøpmannsvirksomhet først i Skippergata, senere i egen gård i Dronningens gate 16, var han en meget aktiv kommunepolitiker, og satt i flere byggekomiteer, bl.a. for Børsen og Slottet.

9. Den Gresk-ortodokse kirke, i bruk av av denne menigheten siden 1987; innviet som Maria Bebudelses Kirke 1992.

Bygningen ble bygd for en menighet kalt Den katolsk-apostoliske kirke, reist etter tegninger av arkitekt Ove Carlsen og innviet 1891. 300 sitteplasser. Kirkesamfunnet kaltes også irvingianerne etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834). Den norske menigheten ble grunnlagt 1877. Kirken var preget av en apokalyptisk stemning, man regnet med Kristi snarlige gjenkomst, den siste dom og at Åndens gaver snart ville bli utgytt over de troende. Tungetale og andre ekstatiske fenomener ble tillagt stor betydning. Gudstjenestene foregikk etter en rik, katoliserende liturgi. Menigheten i Oslo hadde på det meste rundt 350 medlemmer i perioden 1900–15.