Forskjell mellom versjoner av «Sinsen gård»
m (KAT flyttet siden Sinsen til Sinsen (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Sinsen''', gård med gnr. 83. Navnet kommer av norrønt ''Sinnsin'', der siste leddet kommer av ''vin'', naturlig eng, mens det første leddet, ''sinn'' , muligens kan ha betydningen vei. Gården nevnes første gang i 1343. Den var delt i to bruk, Nordre og Søndre Sinsen. I 1640 ble de slått sammen til ett bruk. Sinsen lå under [[Katedralskolen|Katedralskolens]] «lesemester» helt til 1800. Da begynte fradeling og salg. Gården ble delt i tre. | |
| − | 1. Sinsen, gnr. 83/1, Sinsenveien 53, også kalt Sinseneng. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle Trondhjemsveien. | + | 1. ''Sinsen'', gnr. 83/1, [[Sinsenveien]] 53, også kalt ''Sinseneng''. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle [[Trondheimsveien|Trondhjemsveien]]. |
| − | 2. Nordre Sinsen, gnr. 83/7, Sinsenveien 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt Aker Sykehus. | + | 2. ''Nordre Sinsen'', gnr. 83/7, [[Sinsenveien]] 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt [[Aker sykehus|Aker Sykehus]]. |
| − | 3. Vestre (også kalt Søndre) Sinsen, gnr. 83/3–6, lå ved Schouterrassen. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av Sinsenbyen i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg. | + | 3. ''Vestre'' (også kalt ''Søndre'') ''Sinsen'', gnr. 83/3–6, lå ved [[Schouterrassen]]. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av [[Sinsenbyen]] i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Bjerke videregående skole]], [[Sinsenveien]] | [[Bjerke videregående skole]], [[Sinsenveien]] | ||
| + | [[Kategori:Gårder]] | ||
Revisjonen fra 12. des. 2017 kl. 15:22
Sinsen, gård med gnr. 83. Navnet kommer av norrønt Sinnsin, der siste leddet kommer av vin, naturlig eng, mens det første leddet, sinn , muligens kan ha betydningen vei. Gården nevnes første gang i 1343. Den var delt i to bruk, Nordre og Søndre Sinsen. I 1640 ble de slått sammen til ett bruk. Sinsen lå under Katedralskolens «lesemester» helt til 1800. Da begynte fradeling og salg. Gården ble delt i tre.
1. Sinsen, gnr. 83/1, Sinsenveien 53, også kalt Sinseneng. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle Trondhjemsveien.
2. Nordre Sinsen, gnr. 83/7, Sinsenveien 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt Aker Sykehus.
3. Vestre (også kalt Søndre) Sinsen, gnr. 83/3–6, lå ved Schouterrassen. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av Sinsenbyen i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg.