Forskjell mellom versjoner av «Gårds- og bruksnummer»
(Created page with "Forkortet gnr./brnr., offisielle eiendomsbetegnelser i Eiendomsregisteret. Nummereringssystemet har sin opprinnelse i den gamle skylddelingslov som gjaldt eiendommer på l...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Gårds- og bruksnummer''', forkortet gnr./brnr., offisielle eiendomsbetegnelser i [[Eiendomsregisteret]]. Nummereringssystemet har sin opprinnelse i den gamle skylddelingslov som gjaldt eiendommer på landet, hvor gårdsnummeret var betegnelse på de «opprinnelige» gårder, mens bruksnumrene ble gitt i kronologisk rekkefølge ved oppdelinger. | |
Nummereringssystemet med gårds- og bruksnummer ble etter delingsloven av 1978 også tatt i bruk ved matrikuleringen i byene, dvs. hver eiendom måtte identifiseres ved et «gårdsnummer» og et «bruksnummer» på samme måte som i landkommunene. Dette innebar at matrikuleringen av eiendommene i det tidligere Oslo, dvs. Oslo før 1948, måtte skje helt på nytt. Tidligere var den her knyttet til gate-/veinavn og husnummer, betegnelser som vanligvis, men slett ikke alltid, svarte til eiendommens adresse, dvs. postadresse. | Nummereringssystemet med gårds- og bruksnummer ble etter delingsloven av 1978 også tatt i bruk ved matrikuleringen i byene, dvs. hver eiendom måtte identifiseres ved et «gårdsnummer» og et «bruksnummer» på samme måte som i landkommunene. Dette innebar at matrikuleringen av eiendommene i det tidligere Oslo, dvs. Oslo før 1948, måtte skje helt på nytt. Tidligere var den her knyttet til gate-/veinavn og husnummer, betegnelser som vanligvis, men slett ikke alltid, svarte til eiendommens adresse, dvs. postadresse. | ||
| − | Bruksnumrene i et nytt system ga seg egentlig selv når gårdsnummereringen var etablert; de nummereres fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. Som «gårdsinndeling» valgte en å legge til grunn sonene i Standard soneinndeling (se avsnittet om Administrativ inndeling i innledningsartikkelen foran i boken), en inndeling for statistiske formål som var etablert i 1950-årene. Det er 31 soner som helt eller delvis ligger i det tidligere Oslo, og disse ble definert som «gårder» i den nye matrikuleringen. Ettersom gårdsnumrene i det tidligere Aker gikk fra 1 (Bygdøy Kongsgård) til 206 (Hovedøya), valgte en å starte gårdsnummereringen i det tidligere Oslo med 207, svarende til Sentrum I som er sone 1 i Standard soneinndeling. Med 31 soner medfører dette en «gårdsnummerering» i det tidligere Oslo som går til 237. | + | Bruksnumrene i et nytt system ga seg egentlig selv når gårdsnummereringen var etablert; de nummereres fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. Som «gårdsinndeling» valgte en å legge til grunn sonene i Standard soneinndeling (se avsnittet om Administrativ inndeling i innledningsartikkelen foran i boken), en inndeling for statistiske formål som var etablert i 1950-årene. Det er 31 soner som helt eller delvis ligger i det tidligere Oslo, og disse ble definert som «gårder» i den nye matrikuleringen. Ettersom gårdsnumrene i det tidligere Aker gikk fra 1 ([[Bygdøy kongsgård|Bygdøy Kongsgård]]) til 206 ([[Hovedøya]]), valgte en å starte gårdsnummereringen i det tidligere Oslo med 207, svarende til Sentrum I som er sone 1 i Standard soneinndeling. Med 31 soner medfører dette en «gårdsnummerering» i det tidligere Oslo som går til 237. |
Det kan gis undernummer under de respektive bruksnummer (festenummer, seksjonsnummer). I Oslo kommune ligger ansvaret for systemet hos Plan- og bygningsetaten. Det danner grunnlaget for Byskriverembetets grunnbok og tinglysing av rettigheter. Se også [[Matrikkel]]. | Det kan gis undernummer under de respektive bruksnummer (festenummer, seksjonsnummer). I Oslo kommune ligger ansvaret for systemet hos Plan- og bygningsetaten. Det danner grunnlaget for Byskriverembetets grunnbok og tinglysing av rettigheter. Se også [[Matrikkel]]. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 17. jul. 2018 kl. 17:26
Gårds- og bruksnummer, forkortet gnr./brnr., offisielle eiendomsbetegnelser i Eiendomsregisteret. Nummereringssystemet har sin opprinnelse i den gamle skylddelingslov som gjaldt eiendommer på landet, hvor gårdsnummeret var betegnelse på de «opprinnelige» gårder, mens bruksnumrene ble gitt i kronologisk rekkefølge ved oppdelinger.
Nummereringssystemet med gårds- og bruksnummer ble etter delingsloven av 1978 også tatt i bruk ved matrikuleringen i byene, dvs. hver eiendom måtte identifiseres ved et «gårdsnummer» og et «bruksnummer» på samme måte som i landkommunene. Dette innebar at matrikuleringen av eiendommene i det tidligere Oslo, dvs. Oslo før 1948, måtte skje helt på nytt. Tidligere var den her knyttet til gate-/veinavn og husnummer, betegnelser som vanligvis, men slett ikke alltid, svarte til eiendommens adresse, dvs. postadresse.
Bruksnumrene i et nytt system ga seg egentlig selv når gårdsnummereringen var etablert; de nummereres fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. Som «gårdsinndeling» valgte en å legge til grunn sonene i Standard soneinndeling (se avsnittet om Administrativ inndeling i innledningsartikkelen foran i boken), en inndeling for statistiske formål som var etablert i 1950-årene. Det er 31 soner som helt eller delvis ligger i det tidligere Oslo, og disse ble definert som «gårder» i den nye matrikuleringen. Ettersom gårdsnumrene i det tidligere Aker gikk fra 1 (Bygdøy Kongsgård) til 206 (Hovedøya), valgte en å starte gårdsnummereringen i det tidligere Oslo med 207, svarende til Sentrum I som er sone 1 i Standard soneinndeling. Med 31 soner medfører dette en «gårdsnummerering» i det tidligere Oslo som går til 237.
Det kan gis undernummer under de respektive bruksnummer (festenummer, seksjonsnummer). I Oslo kommune ligger ansvaret for systemet hos Plan- og bygningsetaten. Det danner grunnlaget for Byskriverembetets grunnbok og tinglysing av rettigheter. Se også Matrikkel.