Forskjell mellom versjoner av «Hakkloa»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hakkloa''', innsjø i [[Nordmarka]], i Vestre [[Nordmarksvassdraget]] mellom [[Sandungen]] og Bjørnsjøen, 372 moh, 2,08 km² inkl. Hakklokalven som utgjør Hakkloas nordligste del. Foruten elven fra Sandungen merkes to bekker som løper ut i Hakklokalven, en fra Bjørnputten i nord og en fra Smalvannet i øst, henholdsvis vest og sørøst for [[Skinnskattberget]] (550 moh) som danner grensen mellom Oslo, Nittedal og Lunner. Vest for Hakkloa ligger [[Hakklokroktjernet]] med avløp sørover til Bjørnsjøen, og i sørvest, på østsiden av Smalstrømmen som fører fra Hakkloa sørover til Bjørnsjøen, ligger åsryggen Hakklomana, 454 moh. | '''Hakkloa''', innsjø i [[Nordmarka]], i Vestre [[Nordmarksvassdraget]] mellom [[Sandungen]] og Bjørnsjøen, 372 moh, 2,08 km² inkl. Hakklokalven som utgjør Hakkloas nordligste del. Foruten elven fra Sandungen merkes to bekker som løper ut i Hakklokalven, en fra Bjørnputten i nord og en fra Smalvannet i øst, henholdsvis vest og sørøst for [[Skinnskattberget]] (550 moh) som danner grensen mellom Oslo, Nittedal og Lunner. Vest for Hakkloa ligger [[Hakklokroktjernet]] med avløp sørover til Bjørnsjøen, og i sørvest, på østsiden av Smalstrømmen som fører fra Hakkloa sørover til Bjørnsjøen, ligger åsryggen Hakklomana, 454 moh. | ||
| − | Navnet Hakkloa er enten av norrønt Hadaklofa, Hadelendingskløfta, eller det kan være et finnenavn; Vestre Hakkloa er gammel finneplass. Ved Hakkloa ligger to plasser, ''Vestre'' og ''Østre Hakkloa''. | + | Navnet Hakkloa er enten av norrønt ''Hadaklofa,'' Hadelendingskløfta, eller det kan være et finnenavn; Vestre Hakkloa er gammel finneplass. Ved Hakkloa ligger to plasser, ''Vestre'' og ''Østre Hakkloa''. |
''Vestre Hakkloa'', Løvenskioldplass, 400 moh, gammel finneplass, senere forpaktningsbruk, nevnt i kirkebøkene første gang 1671. Den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo gikk forbi. Bolig for vannverkets folk og forsamlingslokale for Nordmarkingene, skolestue til 1966. | ''Vestre Hakkloa'', Løvenskioldplass, 400 moh, gammel finneplass, senere forpaktningsbruk, nevnt i kirkebøkene første gang 1671. Den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo gikk forbi. Bolig for vannverkets folk og forsamlingslokale for Nordmarkingene, skolestue til 1966. | ||
Høsten 2009 fikk Jo Arne Ødegård i Høyesterett medhold i at han kunne overta plassen fra godseier Carl Otto Løvenskiold. Plassen ble ekspropriert til fordel for Ødegård i 2005, men saken fortsatte å versere i rettsapparatet. I 2014 ble det imidlertid inngått forlik mellom Ødegård og Løvenskiold, noe som innebar at Ødegård mistet retten til å bo på plassen mot en økonomisk godtgjørelse fra Løvenskiold. | Høsten 2009 fikk Jo Arne Ødegård i Høyesterett medhold i at han kunne overta plassen fra godseier Carl Otto Løvenskiold. Plassen ble ekspropriert til fordel for Ødegård i 2005, men saken fortsatte å versere i rettsapparatet. I 2014 ble det imidlertid inngått forlik mellom Ødegård og Løvenskiold, noe som innebar at Ødegård mistet retten til å bo på plassen mot en økonomisk godtgjørelse fra Løvenskiold. | ||
| + | |||
| + | ''Østre Hakkloa'', plass på østre bredd av Hakkloa, den yngste av Nordmarksplassene, ryddet 1919. Fraflyttet. | ||
[[Kategori:Vann]] | [[Kategori:Vann]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
| + | [[Kategori:Markastuer]] | ||
| + | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2018 kl. 13:30
Hakkloa, innsjø i Nordmarka, i Vestre Nordmarksvassdraget mellom Sandungen og Bjørnsjøen, 372 moh, 2,08 km² inkl. Hakklokalven som utgjør Hakkloas nordligste del. Foruten elven fra Sandungen merkes to bekker som løper ut i Hakklokalven, en fra Bjørnputten i nord og en fra Smalvannet i øst, henholdsvis vest og sørøst for Skinnskattberget (550 moh) som danner grensen mellom Oslo, Nittedal og Lunner. Vest for Hakkloa ligger Hakklokroktjernet med avløp sørover til Bjørnsjøen, og i sørvest, på østsiden av Smalstrømmen som fører fra Hakkloa sørover til Bjørnsjøen, ligger åsryggen Hakklomana, 454 moh.
Navnet Hakkloa er enten av norrønt Hadaklofa, Hadelendingskløfta, eller det kan være et finnenavn; Vestre Hakkloa er gammel finneplass. Ved Hakkloa ligger to plasser, Vestre og Østre Hakkloa.
Vestre Hakkloa, Løvenskioldplass, 400 moh, gammel finneplass, senere forpaktningsbruk, nevnt i kirkebøkene første gang 1671. Den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo gikk forbi. Bolig for vannverkets folk og forsamlingslokale for Nordmarkingene, skolestue til 1966.
Høsten 2009 fikk Jo Arne Ødegård i Høyesterett medhold i at han kunne overta plassen fra godseier Carl Otto Løvenskiold. Plassen ble ekspropriert til fordel for Ødegård i 2005, men saken fortsatte å versere i rettsapparatet. I 2014 ble det imidlertid inngått forlik mellom Ødegård og Løvenskiold, noe som innebar at Ødegård mistet retten til å bo på plassen mot en økonomisk godtgjørelse fra Løvenskiold.
Østre Hakkloa, plass på østre bredd av Hakkloa, den yngste av Nordmarksplassene, ryddet 1919. Fraflyttet.