St. Olav Domkirke

St. Olav Domkirke, Akersveien 1, ligger med sitt høye, nygotiske spir høyt og fritt, og dominerer byrommet omkring. Sett sørfra ligger den som en fond for enden av Akersgata. St. Olavs menighet ble opprettet 16. april 1843 etter at tillatelse var gitt ved kongelig resolusjon. Oslo apostoliske vikariat ble ved pavelig dekret av 29. juni 1953 opphøyet til bispedømme, og St. Olav kirke fikk samtidig rang av domkirke.

Kirken, som er en langkirke i nygotisk stil, er bygd av rød tegl etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Murmestrene F. W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger forestod arbeidet. Dette var den første katolske kirke i Norge siden reformasjonen. Den ble innviet 24. august 1856 av den daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz (Laurentius) Studach. 270 sitteplasser. Til innvielsen hadde dronning Josefine (Oscar 1s gemalinne), som var katolikk, skjenket et praktfullt alterbilde, en kopi av Rafaels Sixtinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Det henger nå til høyre for alteret. På venstre side henger henger en kopi av Rafaels bilde Forklarelsen. Det er en gave fra St. Eugenia menighet i Stockholm. Dronning Josefine forærte også et vakkert korteppe med blomstermotiver som hun og hennes hoffdamer hadde brodert. Det legges på gulvet rundt alteret ved store høytider.

Dronning Josefine fikk senere det eneste kjente relikvium etter Olav den hellige, «Olavsarmen», i gave fra den danske stat. Dronningen gav det videre til kirken. 3. august 1862, på Translatio Olavi-dagen, ble relikviet ført inn i kirken i en høytidelig prosesjon. Relikviet er plassert i en glassmonter ved trappen opp til koret. Relikviegjemmet er en nøyaktig kopi av originalen som oppbevares i Nationalmuseet i København. Det er formet som en arm, og utført i sølv med detaljer i gull og smykket med edelstener.

Korsveien fra ca. 1900 består av relieffer i edelt treverk. Langveggene i hovedskipet har til sammen åtte glassmalerier som fremstiller nordiske helgener; arbeidene er delvis utført i Tyskland. 1997 fikk kirken en kopi av den gamle norske madonnafiguren Vår Frue av Enebakk, skåret ut i tre av Petter C. Omtvedt. Figuren står i en nisje i veggen under bildet av Rafaels Madonna.

Utenpå kirketårnets sørvegg, mellom vinduet og tårnluken er det plassert en mosaikk i renessanseinnramning, Maria Mater Ecclesiae (Maria, Kirkens mor), en kopi av et alterbilde i Peterskirken i Roma fremstilt ved Vatikanets mosaikkverksted og satt opp i 2001. Den ble gitt som gave fra pave Johannes Paul 2 som et minne om hans besøk her i 1989. Under madonnabildet er pavens våpen og valgspråk Totus tuus (helt din).

Kirken har tre klokker (Joh. A. Beckmann, Stockholm, 1866) som henger i tårnet over hovedinngangen. Den største har inskripsjonen «St. Laurentius» etter giveren biskop Jacob Lorenz Studach. Den ene lille klokken har inskripsjonen «Fra den katholske kristne menighed i Christiania», den andre «Fra de tre brødrene Unger». Under den annen verdenskrig ble det trykt antinazistiske blader i kirketårnet.

På kirketrappen står en St. Olav-skulptur i sveiset stål, utført av Ragnhild Butenschøn 1984. Til 100-årsjubileet i 1956 ble kirken grundig pusset opp. Kirken fikk ny innredning 1976 (ark. Thomas Thiis-Evensen og Jan Sigurd Østberg). Kirken ble pusset opp på ny 1997.

Under den annen verdenskrig ble det holdt gudstjenester for tyske katolikker søn- og helligdager klokken 9.30, onsdager klokken 20 i Søsterkapellet i Akersveien 4. Her kunne tyskere også skrifte og delta i korøvelser.

Kirken er i dag en av Oslos best besøkte kirker, og med den store innvandringen fra katolske land avholdes det messer også på engelsk, vietnamesisk og polsk.